hacklink
18. sep
Motdemonstrasjon: Mange møtte opp for å vende Pegida ryggen mandag.FOTO: STIAN F. STEINSVIK
 
Med ryggen mot rasismen
RASISME: Forskjellene på Arne Myrdal og Max Hermansen er mange, men motstanden mot det flerkulturelle Norge har de felles.

Publisert: 09.mai.2015 08:36
Oppdatert: 09.mai.2015 09:59

Kommentar

Carsten Bleness, 

sjefredaktør

«Hamarsinga har lært av Brumunddølinga». Det var nok flere enn forfatteren av den spontane Facebook-meldingen som kjente akkurat den følelsen i ryggmargen. Nyheten om at den islamkritiske gruppen Pegida, under ledelsen av Max Hermansen skulle marsjere i Hamars gater spredde seg som ild i tørt gress. Et spontant forslag om motdemonstrasjon fikk bred støtte. På sosiale medier gikk både Høyre-folk og SV-ere ut med oppfordring om å delta i en antirasistisk demonstrasjon. Minst 300 mennesker gikk ut i gatene og vendte ryggen til den lille gjengen til Max Hermansen. Den annonserte marsjen gjennom gatene var som en spissrotgang. Beskjeden var tydelig. Dere er ikke velkomne.

Det går en rød tråd tilbake til det engasjementet brumunddølene viste i 1991, da hele bygda vendte Arne Myrdal ryggen. Omfanget var selvfølgelig et helt annet, tusenvis av mennesker markerte sin avsky mot den innvandringsfiendtlige Myrdal.

Betydningen av markeringen var også mye større. Brumunddal hadde i flere år vært preget av et rasistisk og voldelig ungdomsmiljø. Arbeidsledighet og lavt utdanningsnivå gjorde at Arne Myrdal så at det var mulig å få et fotfeste.

Brumunddølene var i tillegg blitt latterliggjort i nasjonal presse. Bygda kunne ikke lenger leve med sitt dårlige rykte. Markeringen mot Myrdal ga brumunddølene stoltheten tilbake.

Det går en rød tråd fra Arne Myrdals og Folkeaksjonen mot innvandring til Max Hermansen og Pegida. På mange måter er disse to markeringene et tidsbilde over norsk innvandringspolitikk gjennom 25 år. Forskjellene mellom Arne Myrdal og Max Hermansen er beskrivende for hvordan det norske samfunnet har forholdt seg til de utfordringer som er knyttet til at vi har blitt et flerkulturelt samfunn. Ikke minst forskjellene på Arne Myrdal og Max Hermansen viser dette.

Arne Myrdal var en karismatisk leder. Han rekrutterte først og fremst mennesker uten utdanning, som hadde falt utenfor samfunnet. I Brumunddal var de store industriarbeidsplassene i ferd med å forsvinne. Det var arbeidsledighet blant ungdom uten høyere utdanning, og boligmangel.

Myrdal ga innvandrere og flyktninger skylden, og spredde propaganda om at innvandrere med en annen hudfarge misbrukte trygdesystemet og fikk gratis boliger. Slikt falt i god jord hos mange som slet med sitt eget liv. Myrdal gikk ikke av veien for å bruke vold mot antirasistiske demonstranter.

Myrdal ble i 1990 dømt til et års fengsel for å ha planlagt å sprenge asylmottaket på Tromøya i lufta.

Arne Myrdal fikk stor oppmerksomhet, og møtte massiv motstand. Han døde likevel som en ensom mann. Hans folkebevegelse ebbet ut uten å ha fått vesentlig politisk betydning.

Vi ser at Max Hermansen har et helt annet utgangspunkt. Den tidligere læreren i Oslo tar ikke til orde for bruk av vold. Han har et intellektuelt utgangspunkt for sin innvandringsfiendtlighet. Hermansen hevder han ikke er rasist. Han angriper utelukkende religionen islam. Dette er i tråd med debatten om Norge som et flerkulturelt samfunn.

Spørsmål som bruk av hijab, omskjæring, tvangsekteskap og kvinners rettigheter diskuteres av de aller fleste i Norge. Dette er absolutt både legitime og viktige spørsmål å snakke om, ikke minst på bakgrunn av de forferdelige voldshandlingene som utøves i islams navn over hele verden, i et forsøk på å stanse den frie ytring og ta kontroll over en religion.

Max Hermansen ender likevel opp på samme politiske ståsted når han omsetter sine «samfunnsfagtimer» i konkrete politiske krav. Han har bare en annen innpakning. Løsningen på problemene er å stanse innvandringen av muslimer til Norge. Han gjør hele folkegrupper til syndebukker, og han beveger seg raskt fra religionskritikk til eksklusjon på grunnlag av etnisitet. Det er somaliere, afghanere, irakere og andre folkeslag han vil ha ut av Norge.

Max Hermansen så ikke spesielt farlig ut der han tuslet med sin flokk på 15-16 personer gjennom gatene i Hamar. Han skyldte på været og at nordmenn flest ikke kommer seg ut av godstolen. Noen spør om han fikk for mye oppmerksomhet. Som en skrev på Facebook: «Enten er man enig med dem, eller så er man uenig med dem. Oppmerksomhet og overskrifter/debatt er det de ønsker, og en motdemonstrasjon er vel i så måte akkurat det de ønsker. Jeg møter dette med å drite i hele Pegida. Ikke gi slike spalteplass. De får mene akkurat hva de vil, det er faktisk lov.»

Max Hermansen klarer kanskje ikke å skape den store islamkritiske bevegelsen han drømmer om. Men det er fare for at hans tankegods har større oppslutning enn mange av oss liker.

Flere politiske kommentatorer, blant andre Dagsavisens Arne Strand, har pekt på at Arbeiderpartiets massive framgang på partibarometrene ser ut til å være over. Flere uavhengige målinger viser en tydelig tilbakegang. Den begynte omtrent da partileder Jonas Gahr Støre annonserte at han ville at Norge skulle ta i mot 10.000 syriske flyktninger. Siden har dette blitt en sentral politisk debatt, som har gitt Høyre/Frp-regjeringen deres første opptur siden statsbudsjettet.

En meningsmåling utført for NRK viser at bare 51 prosent av velgerne støtter dette kravet, som stortingsflertallet går inn for. Det flerkulturelle Norge er med andre ord omdiskutert. Derfor er det viktig å ta opp arven etter demonstrasjonene mot Arne Myrdal. Heller ikke Max Hermansen kan bare ties ihjel. Vi må alle delta i debatten om hva som skal være premissene for et flerkulturelt samfunn. Å utpeke muslimer flest som syndebukker er ødeleggende for samfunnsutviklingen.

Derfor skal vi fortsette å vende Max Hermansen ryggen.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke