Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
Melk: Når jeg heller melk over frokostblandingen min.
Foto: Frank May, NTB scanpix
 
Melk, liv og død
Dagens gåte: Hva er sammenhengen mellom de gamle grekernes tro på livet etter døden, moderne astrofysikk og frokostblanding? Heng med, forklaring kommer.

Publisert: 29.sep.2015 04:00
Oppdatert: 29.sep.2015 08:16

Innen religionsvitenskapen jobber vi ofte med symboler og da særlig det som omtales som oppsummerende symboler. Dette kan være monumenter, sanger eller gjenstander som alle peker på noe større enn seg selv og som oppsummerer en ide som flere, gjerne et samfunn, kan samles rundt. Slike symboler kan være religiøse, som korset, eller sekulære som flagget, nasjonalsangen, stupetårnet eller liknende.

Symboler viser ofte til abstrakte ideer og det er sjelden alle er enige om hva denne ideen går ut på. Et kjent problem i de fleste religioner dreier seg om hva som skjer med oss etter døden. Som utgangspunkt her har jeg valgt å se på forestillinger om dette slik vi kjenner de fra Antikkens Hellas.

Den «vanlige» forestillingen gikk ut på at sjelen kommer til Hades. Her kunne man vente seg verken pinsler eller lykke, det var et grått og trist sted, men allikevel adskillig bedre enn Tartaros hvor de verste synderne (og de opprørske titanene) ble sendt for å pines til evig tid.

Det tok ikke lang tid før alternativer til dette ble formulert, myter hvor man kunne ane muligheten for et bedre etterliv. Vi kjenner noen slike fra Platon, men også fra de såkalte mysteriereligionene som var spredt rundt i Hellas.

Her kunne man innvies i mysteriene og dermed få kunnskap som ville gjøre at man oppnådde et lykkeligere etterliv. De initierte underlagt taushetsplikt, noe de fleste dessverre overholdt på en eksemplarisk måte, men noe vet vi jo.

Vi har innskrifter og tekster som kan fortelle oss noe, men de fleste tekstene er korte ikke minst fordi de hadde liten plass å skrive på. Det meste av kildematerialet er derfor fullt av symboler som peker på en bakenforliggende idé om etterlivet som forskere fortsatt forsøker å bli enige om.

Et av de symbolene som ofte ble brukt er melk. Som mange andre symboler hadde melk flere betydninger i antikkens Hellas. Ofte ble det brukt som et symbol på en overflod eller rikdom i dette livet. I Euripides’ tragedie Bakkantinnene (uroppført år 406 f. Kr.) brukes melk sammen med honning for å illustrere en paradisisk tilstand preget av overflod.

Melk og honning har den samme betydningen i Bibelen, særlig i det gamle testamentet, hvor det ofte omtales som kjennetegn ved det lovede land. Men når melk dukker opp i en gravkontekst viser det antagelig til sjelens udødelighet. Noe av det som opptok sentrale tenkere som Platon var spørsmålet om sjelens opphav og dens skjebne etter døden, noe som også var tema for mange av mytene vi kjenner fra den tiden.

Ofte hevet man blikket mot himmelen og stjernene for å finne svaret der, og det er også her man finner sjelens opphav ifølge mange kilder. Ifølge en myte ble melkeveien skapt da gudinnen Hera sprutet melk (gala) utover himmelhvelvingen. Senere ble denne myten sett på som forklaring på spebarnets tørst etter morsmelk rett etter fødsel. Ved fødselen klager spebarnet over at det er født og lengter tilbake til sitt opphav i melkeveien.

Stjernene som opphav og endelig mål for sjelen etter døden bekreftes også i en rekke gravtekster som er funnet i Hellas. Her blir den døde omtalt som en som først har falt ut av melken og deretter har vendt tilbake til melken. Kryptisk selvsagt, men ser man dette i lys av melkeveien og grekernes generelle tro på stjernene som sjelens opphav kan man ane en forklaring der. Det er sjelens livsløp som omtales.

Så hva har dette med frokostblanding og moderne astrofysikk å gjøre? Teorien om at vi alle er lagd av stjernestøv, slik moderne astrofysiske teorier hevder, ville nok ha fått anerkjennende nikk av de fleste av antikkens grekere. Fundamentale byggeklosser i våre kropper, som karbon, nitrogen og oksygen har sitt opphav blant eksploderte stjerner for flere milliarder år siden. Det kan synes som om at vi har noe av stjernene i oss. I greske innskrifter ble melk, med sin referanse til stjernene, brukt som symbol på å formidle denne ideen.

Når jeg heller melk over frokostblandingen min kan det få meg til å tenke på hvordan man kan finne likheter mellom de mest usannsynlig ting. For meg fungerer melk som et oppsummerende symbol på denne likheten, en bro mellom obskure tekster og ideer fra historiens begynnelse og moderne astrofysiske teorier.

Symboler er også individuelle. Vi kan trekke det videre selvsagt. Melk og stjerner er også beslektede symboler på noe fantastisk man håper å kunne oppleve her og nå. Enten man ser for seg en framtid som flommer over av melk og honning, eller man gyver løs på en oppgave med stjerner i øynene eller fordi man bærer på en drømmen om å bli en idretts-, pop- eller en annen type stjerne. Lengselen etter stjernene ser ut til å leve i beste velgående også i dag.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke