Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
 
Men jeg liker sosiale medier
Signert. Fredrik Söderström skriver om sosiale medier: Om en verden bortenfor det virkelige liv.

Publisert: 14.jun.2018 13:08
Oppdatert: 14.jun.2018 14:06

Sosiale medier er et fascinerende miljø, og en verden i stor grad bortenfor det virkelige liv. Der forteller vi om våre liv. Kanskje mer enn det vi egentlig burde, ifølge noen. Vi følger gamle venner fra skolen, kollegaer, naboer og kjendiser. Noen mer interessante enn andre. Men de har alle en ting felles, vi liker å ta del av livene deres, og vi er alt fra følgere til forfølgere.

Facebook har en familiefølelse. Slik utviklingen har vært føles det mer og mer som et sted som min mormor Britta, dessverre ikke lenger i live, ville hatt mer utbytte av enn å spille bingo. Her finnes alt fra trivelige filmer om katter som danser og triste isbjørner som snakker om miljøtrusler, til oppskrifter på kjøttboller og trivelige bilder fra naboens 50-årslag. Du forventes å være aktiv på Facebook. Hvis du ikke viser frem bilder av den nye sofaen du kjøpte med skattepengene, burde du i hvert fall publisere en lang fortelling om hvordan du møtte din kjærlighet.

Feriepilsen skal dokumenteres. Du burde også fortelle nøyaktig når helgen starter og hva som da står på agendaen. Dette er også det optimale sted for å klage over snømåkingen og statsministeren. Eller hvorfor ikke sjefen, som du mest sannsynlig ikke er venn med. Her finnes også mange forskjellige typer tester hvor du på noen få klikk raskt får det fortalt, for deg og for oss andre, hva slags type frukt du er eller hva navnet ditt ville vært hvis du hadde bodd på månen. Det finnes også gode muligheter til opphisset å reagere på gamle nyhetssaker eller åpenbart falske bilder. Sistnevnte er som regel av den fremmedfiendtlige typen.

Instagram gir ikke samme plassen for tanker og funderinger. Her bekreftes teorien om at et bilde sier mer enn tusen ord. Her finnes forskjellige veier å gå for tydelig å fremstille sin personlighet. Lykkelige, nyforelskede og fremgangsrike mennesker. På Instagram domineres feeden av fine middager, elegante vinglass, vakre feriebilder og store smil. Kanskje sitater av store filosofer, som får oss andre å lese flere ganger uten å forstå. Eller kanskje alle disse unge mennesker, lykkelig uvitende om voksenlivet. Fra strender på Bali, afterski i fjellene eller det pulserende nattelivet på Ibiza. Blide, veltrente og uten livets vansker.

Andre viser tydelig sin filosoferende og melankolske personlighet. En kopp kaffe i svakt motlys, deler av noen triste sitroner eller knapt synlig solnedgang, gjerne med tekstrader fra en dyster artist som på en annerledes og mest sannsynlig suspekt måte har forlatt jordelivet. En stor del av brukerne bruker hjelp fra forskjellige filtre, som kan få det mest deprimerende bilde å fremstå som relativt sjarmerende og oppløftende. Den hvite vinterhuden blir elegant tonet, den trøtte frisyren får et skikkelig løft og den der dystre bakgrunnen gnistrer plutselig. Andre kan ikke nok få tonet ned den naturlige gleden i bildet. Mørke skygger, et fargeløst bilde på noe helt ubegripelig, lar oss andre sitte igjen i store tvil og funderinger.

Twitter har gått fra å være et relativt trivelig diskusjonsforum til et sted hvor den som roper høyest synes best. Det var en interessant og lærende plass, hvor breaking news og kortfattet info kjapt ble spredd verden rundt. Opplysende og effektiv. Spennende overvåking av kamper, presidentinnsettelser eller pågående dramatiske hendelser et eller annet sted i verden. Nå minner det mer om en slagmark, hvor harde strider pågår døgnet rundt. Idrettsinteresserte hyller og stiller spørsmål, vurderer og klager. Politikere gjør alvorlige forsøk på å fortelle om fremtiden, og andre svarer umiddelbart at det er omdømmesløst, dumt og virkelighetsfjernt. Noen går i striden for en god sak, en annen utfordrer i samme sekund. Kjendiser legger gjerne ut noen rader om møter med andre kjendiser, hvilket fører til spekulasjoner om hvorfor nettopp de to sosialiserer. Twitter er i tillegg det sted hvor tradisjonelle media lokker med spennende annonser til interessante artikler, som etter noen klikk viser seg å koste kun en krone den første måneden, deretter full pris og litt mer.

Nå kan vi konstatere det beste av alt. Det er høyst frivillig å befinne seg der og jeg gjør det med glede, mine betraktninger til tross. Det er en utmerket måte å holde kontakten med gamle bekjente, følge interessante mennesker og øke bevisstheten min om hva andre synes, tenker og føler. Men jeg unngår mennesker som tar energi fra meg, som ikke kan oppføre seg eller har bestemt seg for å ødelegge for andre. Å lese den velskrevne teksten, se det der vakre bildet eller lese den kloke meningen, det gjør meg til et noe bedre menneske. Så for all del, gjør som dere ønsker selv. Men jeg, jeg liker sosiale medier.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke