17. sep
MATIMPORT: Det er tegnet en ny avtale som gir utenlandske produsenter av blant annet ost rause kvoter for tollfri eksport til et begrenset norsk marked. Årets økte osteimport fortrengte produksjonen fra 600 gjennomsnittlige norske gårder.Foto: Jae C. Hong, TT
 
Meningsløs matpakke
Mat: Stortingets mål er økt matproduksjon i Norge. Målet blir vanskelig å nå når myndighetene legger til rette for økt import. Den ferske avtalen med EU om handel med jordbruksprodukter er et grelt eksempel, skriver Arne Ivar Sletnes.

Publisert: 14.mai.2017 14:52
Oppdatert: 15.mai.2017 06:34

Regjeringen ble nylig enig med EU om en ny avtale om handel med jordbruksvarer. Produsenter av ost og storfekjøtt i EU får nye rause kvoter som de kan eksportere tollfritt til det begrensede norske markedet. Kvotene kommer på toppen av de generøse norske gavepakkene i avtalene fra 2003 og 2012. Norge har nå gitt EU tilbud om tollfri eksport av store mengder ost, kjøtt, grønnsaker, bær og potteplanter.

EU er verdens største jordbrukseksportør. Til tross for vårt beskjedne folketall, er Norge faktisk nummer sju på lista over EU-jordbrukets viktigste eksportland. Det er ikke rart at EUs landbruksminister Phil Hogan jublet og hevdet avtalen vil forsterke EUs eksportsuksess. Suksessen er tydelig i handelsstatistikken. EU har mer enn tredoblet jordbrukseksporten til Norge de siste femten år. Veksten er særlig alarmerende for brød og bakervarer, frukt, grønnsaker, ost og andre meierivarer.

I 2016 økte osteimporten fra EU med hele åtte prosent til 11.000 tonn. Det fortrenger produksjonen fra om lag 600 gjennomsnittlige norske gårdsbruk. Med den nye avtalen kan våre naboer øke mengden eksportost helt uten toll til 8.400 tonn. Da det i tillegg flyter stadig mer ost over grensa til en beskjeden toll på 27 kroner kiloen, er det liten grunn til å tvile på fortsatt importvekst.

Dette er til stor glede for EU-bønder som sliter med lønnsomheten i et marked med betydelig overproduksjon. Problemet lesses over på norske bønder som mister muligheten til å øke melkeproduksjonen. Veksten i etterspørsel dekkes av import. Problemet vil forsterke seg når Norge i 2020 må droppe all støtte til å eksportere ost og andre jordbruksprodukter. Da forsvinner markeder for ytterligere åtte prosent av dagens melkeproduksjon.

Med den nye avtalen kan EU også eksportere en betydelig større mengde storfekjøtt tollfritt til Norge. Regjeringen mener visstnok at dette ikke er noe problem, ettersom vi i dag ikke klarer å produsere nok i Norge til å dekke etterspørselen. Problemet er imidlertid at storfekjøttkvota, i likhet med de andre gavene til EU, er varige. Vi kan ikke trekke dem tilbake. Kjøtt og melk er bærebjelkene i distriktslandbruket vårt. Produksjon av storfekjøtt har et betydelig vekstpotensial. Potensialet smuldrer imidlertid bort med slike avtaler.

Handel med jordbruksprodukter mellom EU og Norge er regulert i EØS-avtalens artikkel 19. Formålet er gradvis liberalisering av handelen, men eventuelle tiltak for å fjerne handelshindringer skal være fordelaktige for begge parter. Norge hadde i 2016 et underskudd i jordbrukshandelen med EU på hele 33 milliarder kroner. Importen og handelsunderskuddet har vokst markant hvert år. Det er unødvendig med nye avtaler for å øke handelen. Det er også innlysende at den nye avtalen er fordelaktig kun for EU - ikke for Norge.

Men regjeringens mål er å liberalisere jordbrukshandelen. Dette er presisert i stortingsmeldingen om globalisering fra 2015, og gjentatt i den nye jordbruksmeldingen. Flertallet på Stortinget har støttet dette målet og går da i praksis inn for økt matimport. Stortinget har også bedt regjeringen inngå frihandelsavtaler med viktige nasjoner. Dette har ført til at Norge i juni i år starter forhandlinger med Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay.

Spesielt Brasil og Argentina er enorme landbrukseksportører og vil sikle etter å lempe sine produkter inn på det betalingsvillige norske markedet. Norge har gjenopptatt handelsforhandlingene med Kina, verdens største matprodusent. Regjeringen har interessert seg for en avtale med USA, som er verdens nest største landbrukseksportør. Dersom Norge går i fotsporene til EU, kan vi også raskt havne i forhandlinger med Australia og New Zealand som er store eksportører av kjøtt og meieriprodukter.

Det er mulig at regjeringen og stortingspolitikerne ikke har innsett at det er en logisk brist mellom målet om økt norsk matproduksjon og ønsket om en friere landbrukshandel. Avtalen med EU er i seg selv et uforståelig feilgrep. Hvis det er et forvarsel på hva vi kan vente oss av handelsavtaler framover, er det svært skremmende.

Norsk Landbrukssamvirke forventer en politikk som sørger for at betydelig mer av etterspørselen etter meieriprodukter, kjøtt, korn, frukt, grønnsaker og poteter dekkes av tilbudene fra kvalitetsbevisste norske bønder og norsk matindustri. Det ligger et stort ansvar på våre folkevalgte, som skal bestemme politikken og godkjenne handelsavtalene.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke