17. sep
20-årsjubilant: Mange fine opplevelser i Hamardomen, skriver biskop Solveig Fiske.Foto: Trond Lillebo
 
Mine tre fineste opplevelser her
Hamardomen: Et unikt helligsted, betegner biskopen 20-årsjubilanten Hamardomen.

Publisert: 21.aug.2018 13:13
Oppdatert: 21.aug.2018 13:19

De gamle domkirkeruinene på Hamar fikk for 20 år siden glasstak over seg. Slik ble ruinene etter gamle Hamar domkirke til en unik glasskatedral som vi gjerne omtaler som Hamardomen.

I Hamardomen møtes jord og himmel på en helt spesiell måte. Vi er inne og ute på en gang, og kjenner at vi og naturen er ett i helligrommet. Et helligsted er et midtpunkt, et kosmos i miniatyr som samler livets høyde, dybde og bredde i seg. I møte med helligdommen inviteres mennesket på sin livsvandring inn i alle livets rom og utfordres og kalles til å leve i tro, håp og kjærlighet.

Tidligere pilegrimsprest Arne Bakken og fotograf Svein Bjørtomt laget i 2009 ei vakker og innholdsrik bok om Hamardomen. Gjennom tekst og fotografi trer Hamardomen fram som et gammelt og relevant helligsted. Her utvides horisonten i tenkninga om helligsteder og bevisstheta om den vidunderlige skatten av et helligsted vi har i Hamardomen.

Jeg har opplevd mange fine gudstjenester og konserter i Hamardomen.

Jeg vil løfte fram tre gudstjenester som på en særlig måte har gitt uttrykk til dette med helligsted som midtpunkt, et kosmos som i miniatyr samler livets dybde, høyde og bredde i seg.

Den ene er midnattsmessen i forbindelse med Kvinner viser vei i august 1999. Tema for gudstjenesten var: «Kalla den änglamarken eller himlajorden om du vill».

Medvirkende var biskop Rosemarie Køhn, biskop Sofie fra Grønland, kvinnelige prester fra Nicaragua, Latvia, Finland, Sverige, Danmark, Norge. Kvinnelige prester fra hele verden danser inn i kirken. Det var to kor, musikere, en sanger, en cellist, en danser og ni skuespillere. Jesus viste seg på toppen av Hamardomens ruiner, og hundrevis av lys ble til tusenvis i gjenskinnet fra glasstaket. Den stjernehimmelen som dette ga, understøttet en sterk opplevelse av å høre sammen på tvers av landegrenser.

Den andre gudstjenesten jeg vil ta fram var markeringen i 2003 av at Rosemarie Køhn hadde vært biskop i ti år. Gudstjenesten var preget av nydelig musikk, blant annet på harpe. Da Rose lyste velsignelsen åpnet himmelen seg og det livgivende vannet strømmet ned over taket.

Den tredje gudstjenesten jeg vil peke på er årets olsokgudstjeneste. Tradisjonen tro var den økumenisk og preget av ulike tradisjoner og stemmer i kristenheten. Det å samles slik på tvers er en sterk erfaring av at Gud er større enn alle våre ordninger. Søstrene fra Lunden kloster i Oslo og fra Engen diakonissekloster på Toten beriket gudstjenesten og påminnet at vi som menneskeslekt hører sammen med folk av alle ætter og tungemål.

I alle de tre gudstjenestene jeg nå har nevnt dirret det en tone, var og sterk, tonen som understreker at vi som menneskehet hører sammen og at vi utfordres til å være medvandrere ved å dele og ta vare på hverandre både i det nære og verdensvide perspektiv.

Jeg er så takknemlig for det unike helligstedet som Hamardomen er. Det åpner opp for tro og tanke, tilhørighet og tilbedelse.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke