Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
VIL GÅ PÅ «KATTA»: Minoritetsspråklige ungdommer ønsker å gå på Hamar katedralskoles tilbud sammen med jevnaldinger, men må gå på Hamar læringssenter sammen med folk i alle aldre fordi det er billigere for kommunen. Foto: Eli J. Haugen
 
Miniorittsspråklige og effektiv norskopplæring
Effektiv norskopplæring for minoritetsspråklige i Hamar HA har følgende overskrift i et oppslag 25.mai: «Vil gå på skole med jevnaldrende».

Publisert: 27.mai.2016 04:00
Oppdatert: 27.mai.2016 10:56

Minoritetsspråklige ungdommer sier til avisa at de foretrekker et opplæringstilbud i norsk ved Hamar katedralskole framfor ved Hamar læringssenter: Argumentene er at de ved HK møter mange elever som har norsk som morsmål. Dessuten matcher elevgruppa ved katedralskolen matcher de minoritetsspråklige godt rent aldersmessig.

Les også: Får ikke gå på skole med jevnaldrende

Mange ulike faktorer spiller inn når et menneske skal lære seg et fremmedspråk. Når det gjelder minoritetsspråklige elever i Norge, både ungdommer og voksne, er det ikke bare undervisningen de får av en norsklærer og den direkte toveiskommunikasjonen med denne læreren som spiller inn.

I tillegg kommer det totale læringsmiljøet som disse elevene befinner seg i: Har elever opparbeidet seg noe norskspråklig ballast, vil de lære svært mye norsk ved å tilbringe dagen ved en skole, og eventuelt også i en klasseromssituasjon, der de har full mulighet til å knytte kontakter med og kommunisere på norsk med mange jevnaldrende medelever som har norsk som morsmål.

Det er en metode som gir minoritetsspråklige ypperlige muligheter til å tilegne seg idiomatisk og samfunnsaktuell norsk. Det gjør også at de, bevisst eller ubevisst, får et springbrett inn i norske kulturrom i vår egen tid og fra tidligere århundrer.

Opplæring i å forstå tale og skrift og i det å selv kunne tale og skrive et språk, foregår best i et miljø der all opplæring og all kommunikasjon foregår på dette språket (language immersion). En slik metode er lettest å praktisere for en elev som oppholder seg eller bor i det landet der dette språket er offisiell skriftnorm og morsmålet for flertallet av befolkningen.

Mange minoritetsspråklige har dessverre lite kontakt med etniske nordmenn før og etter skoletid. Av ulike grunner holder de seg stort sett bare til egen familie eller til sin egen etnisk-språklige gruppe. En svært stor andel eldre ungdommer og voksne som skal ta ulike former for utdanning i norsk, skal på jobb etter skoletid. Mange kommer da til en arbeidsplass der kollegene er innvandrere som snakker samme morsmål som dem selv, eller som bruker engelsk som felles kommunikasjonsspråk. Det styrker ikke norskopplæringa.

Det er et sunt demokratisk tegn at ungdommer ytrer seg åpent i HA om hva slags læringsmiljø de mener vil gagne dem best. Politikere bør vurdere grundig de langsiktige norskspråklige, kulturelle og integrerings- og sysselsettingsmessige gevinstene som genereres ved å tilby disse ungdommene norskopplæring i et miljø der de kan etablere kontakter og kommunisere direkte med norsketniske elever i samme alder.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke