17. sep
Hamar: Hamar er Norges mest sentyralt beliggende byidyll.Foto: Christian E. Bergheim
 
Mitt Hamar 2050 – med et fantastisk utgangspunkt
Byutvikling: Hamar må tenke dobbelt så dristig og flere ganger så stort.

Publisert: 27.feb.2019 13:04
Oppdatert: 27.feb.2019 13:48

Som utflytta vangsokning og selverklært Hamar entusiast får jeg stadig høre fra folk rundt i landet: «Så fint det har blitt på Hamar». Og de har rett. Det er gjort mange gode grep. Og folk i Innlandet er flinke til å bruke byen og tilbudene. Men hva så med ambisjonene mot 2050?

I 2050 har Hamar realisert mange av sine ambisjoner. Hamar er bilfri, med elektriske busser som gratis plukker opp passasjerene hvert 5. minutt. Nettoinnflyttingen av barnefamilier fra Oslo er kraftig, og i den betydelige næringsetableringen har det vokst frem en markant innovasjonsprofil. Men det er et lite skår i gleden.

De samme, flotte ambisjonene hadde de fleste andre byer i Norge for en generasjon siden. Planprogrammer med visjoner finnes i de fleste byene. Og det ser flott ut å være i resten av landet også. Så hvorfor ikke like gjerne flytte til Lillehammer? Eller etablere virksomheten sin i Drammen? Eller Fredrikstad?

De ambisjonene og drømmene som det snakkes om, må vi ikke bare realisere. Det må tenkes dobbelt så dristig. Flere ganger så stort. Det må jobbes beinhardt for å realisere dem. Og fremdeles kommer vi ikke til å komme lenger enn hva som vil være forventet i 2050. Fordi utviklingen rundt oss uansett kommer til å gå så uendelig mye raskere enn vi klarer å forestille oss i dag. Vi må løpe det remmer og tøy kan holde for å forsøke å holde tritt.

Og litt til.

Men i tillegg må vi spørre oss: Hva er det Hamar har eller kan ha som andre byer på det sentrale Østlandet ikke har?

Vi har de kulturminnene vi har. Og Operaen ble nå en gang lagt i Bjørvika. Men ikke alle norske byer har den samme Operaen en time og et kvarter unna. I 2050 må vi kunne regne med at reisetiden er halvtimen. Akkurat nok tid til å nyte et glass vin på toget før forestillingen. Eller lese avisen i den førerløse bilen. Og hva skal vi gjette på til Gardermoen? Tjue minutter? Sånn akkurat passe tid til å sjekke inn på veien til flyet?

Plasseringen som Norges mest sentral beliggende byidyll, er et potensial ikke mange kan ta fra oss. Hvis vi utnytter det maksimalt.

Som sjef for Toppfotballen er det kanskje kultur og idrett jeg burde trekke frem som det unike. All ære til Rolf Jacobsen, Storhamar og Kamma. Men, det er og blir vår geografiske plassering som er vårt store fortrinn. Hvilke verktøy har vi?

I mitt Hamar, bor man i sentrum. Ikke fordi politikerne bestemmer det. Men fordi folk sjøl bestemmer og de har mange valgmuligheter. Hvorfor skal absolutt tilflytterne til Oslo bo innenfor Ring 3, tenker du kanskje. Urbanitet går ikke over. Vi har så vidt begynt. I Mitt Hamar flytter man ikke ut av byen når barna vokser til.

Vår by, Hamar, har plass til at folk bor her, barnehagene er her, parkene – og arbeidsplassen. Fra Schweigaardsgata i Oslo ser man ikke fjorden. Hamar har derimot sin barcode i ytterkant. El-bussene bringer folk inn og ut, og rundt i byen som et rullende fortau. Ingen etterspør parkeringsplass. For butikken er ikke slik vi kjenner den. Varene bringes til brukerne.

Så kjære administrative og politiske ledere. Sett dere djerve mål. Jeg viser med stolthet venner dagens Hamar. Og som leder innenfor transport og reiseliv i mange år har jeg sett mye bra i inn- og utland. Og derfor elsker jeg dagens Hamar. Dere har skapt et grunnlag. Men jobben er ikke gjort. Hvordan kan dine etterfølgere få besøk av byplanleggere fra hele Europa. Hvordan kan mjøsstripa være fri for høyhus og næringsbygg? Hvordan kan byrommet koke av aktivitet? Hvorfor har de mest innovasjonsrettede bedriftene hovedkontor her, når Fredrikstad og Horten tilbød gratis tomter og skattefritak?

Til slutt; Erfaring fra egne feilgrep som næringslivsleder var ikke at produktet var for høyt prisa når kundene uteble. Produktet var problemet. Vi forsto ikke det egentlige behovet. Vi trodde fra våre skrivebord at vi kunne skape suksess. Nei, suksess med Flåmsbana, Oslotrikken, Hurtigruten vinter og verdensledende gassferjer i Fjord1 skyldtes en bedriftskultur på evigvarende leting etter hva som er den egentlige misjonen vi har. Hvordan kan produktet bli mer attraktivt?

Og svaret var ofte hos dem som har møkk på henda og er litt mer nysgjerrige. Uten stasjonsmesteren på Flåm som studerte hvordan aurlendingen levde for 100 år sida, ville vi ikke forstått at Huldra må frem i fossen og er en viktig del av produktet. Og uten Nils Gaup og historiefortellerne langs leia, hadde vi aldri lett etter lyset slik Richard With styrte den første båten. På samme måte som kystfolket og samene har lett. Nordlyset, det blå lyset…. Nå er snart vinterturismen større enn sommeren for Hurtigruta.

Læringen er: Alltid søke etter kunnskap, være dristig og tenke stort. Og i alle innspillene, ikke glem det som er unikt, som alltid må stå øverst på prioriteringslista, som må dyrkes og fremheves. Hamar har et unikt utgangspunkt på grunn av beliggenheten. Dyrk den!

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke