15. sep
MJØSA: Soloppgang over fiskeren på Mjøsa.
Foto: Remi Laakso
 
Mjøsa - utfordringene
Folk i mjøsområdet har et sterkt eierforhold til innsjøen og det rene vannet.

Mjøsa er vannkilde for svært mange mennesker og for industrien, den er reguleringsmagasin og resipient, og har stor betydning som flomdemper. Innsjøen og elvene er viktige leveområder for fisk og andre organismer og betyr mye for friluftslivet.

I over 40 år har samarbeid preget vannforvaltningen her. På 1970-tallet følte folk utfordringene, og man satte i verk tiltak til beste for vannmiljøet og brukerinteressene. Fosfortilførselen til Mjøsa måtte reduseres.

Under Mjøsaksjonene ble det på 20 år bygd kloakkledninger og renseanlegg, og tiltak ble rettet mot avfallshåndtering, industri, landbruk og spredt bebyggelse. Dessuten innførte man forbud mot fosfatholdige vaskemidler. Alle bidro. Resultatet ble meget bra. En gigantisk snuoperasjon hadde gjort innsjøen til en av de reneste i Europa.

Fra 2003 har Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver hatt ansvaret for blant annet å finansiere og fortsette mjøsovervåkingen. Vassdragsforbundet har 64 medlemmer. Det er 20 kommuner, to fylkeskommuner, to fylkesmenn, to vassdragsregulanter og 27 bedrifter, avfallsselskaper og interesseorganisasjoner, samt 11 støttemedlemmer.

Tverrsektor-samarbeid satt i system, solid politisk forankring og forståelse for at alle trenger rent vann, er helt nødvendig for å nå målet om god økologisk og god kjemisk miljøtilstand i alt norsk vann innen 2021.

I dag snakker man om vannområde Mjøsa. Dette består av Norges største innsjø og hele dens nedbørfelt, det vil si alle tilløpselvene med forgreininger. Vannområdet omfatter arealer i 36 kommuner. Nedbørfeltet er på 17.000 km2. Når det gjelder helhetlig vannforvaltning er lokal medvirkning og bidrag fra alle brukerinteressene fortsatt svært viktig.

Vassdragsforbundet kom nokså tidlig på banen ved å være sekretariat for vannområde Hunnselva i første planfase. Organiseringen av arbeidet i vannområde Mjøsa er dannet med basis i Vassdragsforbundet.

Gjennom Vannforskriften følger Norge opp EUs rammedirektiv for vann. Det er 16 vannregioner. Vi tilhører vannregion Glomma. Vannregionene er delt inn i et stort antall vannområder. Store vannområder som Mjøsa, består av et utall vannforekomster. Erfaringer fra Mjøsaksjonene og tiden etterpå burde gjøre det enklere å gjennomføre Vannforskriften lokalt og regionalt.

Nå er forslag til regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogram ute på andre gangs høring. God kunnskap om miljøtilstand og hovedutfordringer i vannområde Mjøsa etter over 40 år med overvåking, viser at 70 prosent av vannforekomstene er i god eller svært god økologisk tilstand. Likevel er det nødvendig å foreslå mange konkrete tiltak knyttet til fysiske inngrep.

Praktisk tilnærming i dette store vannområdet er i den første landsdekkende planperioden 2016 – 2021 å gjennomføre aktuelle tiltak innen alle sektorer, etter lokal prioritering basert på den gjennomføring det er mulig å oppnå.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke