hacklink
18. sep
 
Møte hverdagen med verdigheten i behold
Signert. Linn Sigurdsen skriver om verdighet: Du og jeg, midt i hverdagen, har store muligheter for å gjøre små forandringer.

0
Publisert: 05.nov.2015 04:00
Oppdatert: 05.nov.2015 06:34

Begrepet verdighet, vi hører det på nyhetene, leser om det i avisene. Ofte er det knyttet alderdom, sykehjem og det å få en verdig avslutning på livet, å kunne bli behandlet som mennesker med følelser selv når både den fysiske og den mentale helsa svikter. Men begrepet rommer så mye mer. Hvordan kan vi stykke det opp så det bli relevant for oss alle?

For to uker siden mottok jeg en mail i forbindelse med «Global Dignity day» som skulle arrangeres på Katta, med spørsmål om jeg ville være veileder for en klasse denne dagen. Jeg hadde aldri hørt om konseptet før, så jeg satte meg ned for å se en info-video på youtube. Det ga gjenklang i hele meg, og jeg ringte for å snakke med denne dama som mailen kom fra. Vi snakket sammen en stund, og jeg måtte jo bare innrømme at det her er akkurat det jeg brenner for, selvfølgelig ville jeg være med på dette.

Global Dignity er altså et uavhengig, ideelt og politisk nøytralt initiativ som ble etablert av H.K.H. Kronprins Haakon, professor Pekka Himanen fra Finland og lederen av Operation Hope, John Bryant fra USA. De fikk idéen i møte med internasjonale utfordringer de møtte under World Economic Forum i Davos i 2006. Ønsket deres er å bruke begrepet verdighet som kilde til positiv endring og utvikling. Visjonen er å virkeliggjøre den universelle retten som alle mennesker har til å leve verdige liv.

Vi har alle mulighet til å styrke andre menneskers verdighet, og gjennom det også styrke vår egen, gjennom valgene vi tar og måten vi bruker ressursene våre på. Hvis vi får mer fokus på dette, kan vi alle bidra til en positiv samfunnsutvikling.

Vi skulle rett og slett ha en hel dag der vi satte ordet verdighet på agendaen. Det ble gruppearbeid og idémyldring, og til slutt, når de hadde fått tygget på dette verdighetsbegrepet en stund, kunne ungdommene selv få fortelle historier fra eget liv med utgangspunkt i ordene vi hadde satt ned på tavla. Ord som de selv hadde knyttet til begrepet verdighet.

Det er her det magiske skjer. Når vi åpner oss for hverandre og lar medmennesker få et lite innblikk i tankene våre, sårbarheten vår og stoltheten vår. Vår historie.For hvem har vel lyst til å mobbe eller utestenge noen de har sittet og delt livet, hjertet og følelser med?

Ordet respekt kom opp på tavla, og det er nettopp det dette handler om. Respektere hverandre. Ordet respekt kommer fra det latinske ordet spici og spectare, som betyr «å se» eller «å skue fremfor seg». Satt sammen med «re-» -å repetere, å gjøre igjen, respici eller respectare. Så ordet respektere er direkte oversatt «å se om igjen» eller «å se en gang til». Det er jo nettopp det som skjer når vi velger å dele historien vår med hverandre. Vi ser hverandre om igjen, i et nytt lys. Vi ser og tenker oss om en gang til før vi handler.

Uvitenhet, det vi ikke er vant til, gjør oss usikre, redde og skeptiske. Tenk for eksempel på et barn som ser en psykisk utviklingshemmet person for første gang, eller en tigger, en som går rart eller snakker rart. Kanskje en som er blind, eller en med en annen hudfarge. Hvordan reagerer de? Med å stirre, peke, spørre, kanskje gjemme seg bak foreldrene sine?

Det er her den store muligheten kommer, vår reaksjon. Hvordan møter vi en slik situasjon? Hvis vi har vett på å møte den med respekt og verdighet, vil dette sannsynligvis være siste gangen barnet blir skeptisk til eller redd for mennesker som er annerledes. Det gjør at de vil se på mennesker med respekt, gjennom nye øyne.

Hvordan snakker vi om andre mennesker? Hva slags ord bruker vi? Hva slags forbilder er vi for barna våre, de rundt oss? Hvordan kan vi gjøre det slik at både renholdere, søppeltømmere, leger og kassadamer kan gå på jobb hver morgen med verdigheten i behold? Hvordan kan vi oppmuntre hverandre i hverdagen?

Til jul noen år nå, har barna våre og jeg laget og pyntet pepperkaker som vi har pakket inn og hengt på søppelkassa til søppeltømmerene, og på postakassa til postbudet som kommer til oss. På pakka har vi festet et hjemmelaget kort med noen ord på som forteller hvor takknemlige vi er for den jobben de gjør, at de betyr en stor forskjell for oss, og at de er viktige. Det koster oss så lite, men gir oss så mye.

Du og jeg, midt i hverdagen, har store muligheter for å gjøre små forandringer. Det handler om vilje, og det faktum at du er viktig, at du betyr noe. Du kan bety en forskjell hvis du bare vil.

Jeg smiler fortsatt til dama med hodetelefonene på bussholdeplassen selv om hun ser sur ut, og det har jeg tenkt til å fortsette med så lenge hun står der. Hvem vet, kanskje det er det eneste smilet hun får i løpet av dagen?

Det koster meg så lite.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke