17. sep
Utenfor: Mange av årsakene til utenforskap virker direkte inn på barn og unges oppvekstvilkår.
 
Motvirke sosialt utenforskap starter med deg og meg
Signert. Helén Rønningsbakken skriver om å være utenfor: Vi som føler oss innenfor har et ansvar for dem som er utenfor.

Publisert: 26.apr.2018 11:43
Oppdatert: 26.apr.2018 11:48

Da Signert-skribentene møttes en desemberdag for å snakke om året som hadde gått og året som sto på trappene, ble jeg spurt om hvilke hjertesaker jeg ville løfte fram. «Jeg ønsker å jobbe for å motvirke sosialt utenforskap», svarte jeg, «det er også den viktigste drivkraften jeg har som frivillig i Røde Kors.» «Hva mener du med utenforskap?» spurte journalisten.

Definisjonen er for såvidt enkel; Utenforskap betegner mennesker eller grupper som står på utsiden av fellesskapet. Årsakene derimot er mange, hvilke mål vi skal jobbe mot og hvilke virkemidler vi skal sette inn for å nå disse er sammensatte.

Er målet et samfunn der flest mulig skal passe inn i rammen med en gjennomsnittslønn og åtte til fire jobb? Eller er målet å skape et samfunn der de som er innenfor viser større raushet overfor de som er utenfor?

Jeg tror på en gyllen middelvei.

Vi må jobbe forebyggende for at færrest mulig skal falle utenfor, samtidig må vi innse at endel mennesker ikke finner sin plass innenfor de gitte rammene. Vi må bestrebe oss på å skape et samfunn som har rom for et visst «utenforskap», se kapasiteten i enkeltmennesket og utnytte den slik at flest mulig får et godt liv der de kjenner mestring ut fra sine egne forutsetninger.

De viktigste årsakene til sosialt utenforskap i dagens samfunn er psykiske helseproblemer, ensomhet, rusproblemer, fattigdom og manglende integrering. Mange av årsakene virker direkte inn på barn og unges oppvekstvilkår, enten de vokser opp med foreldre med problemer knyttet til rus og psykisk helse, opplever barnefattigdom, eller har kommet til Norge uten å bli integrert i lokalsamfunnet. I tillegg er ungdom som faller ut av videregående opplæring og blir stående utenfor arbeidslivet en viktig årsak.

En kartlegging av de humanitære behovene i Norge i dag viser at 73.000 unge i alderen 15-29 år står uten skole eller arbeidsplass. Nærmere 100.000 barn vokser opp med fattigdom. Lite tyder på at tallene vil bli lavere i årene som kommer. Både inntektsforskjellene og de sosiale forskjellene øker. Noen er fødte enearvinger til nedbetalte villaer med mjøsutsikt, andre har ikke mye mer å arve enn nettopp foreldrenes utenforskap.

Vi kan kanskje ikke endre det at noen arver en gjeldfri villa, men vi kan gjøre en innsats for å hindre at barn vokser opp til å arve det å stå utenfor felleskapet.

Utenforskap er en nasjonal utfordring som må løses lokalt. Lokalt ligger mye av løsningen i styrking av frivillig sektor. Frivillig sektor i denne sammenheng er deg og meg og tiden vi av fri vilje investerer i organiserte omsorgsaktiviteter, enten det er snakk om integrering av flyktninger, besøkstjeneste for eldre og funksjonshemmede, frivillig innsats innen rus og psykisk helse, å bruke en uke av sommerferien på barn som lever med fattigdom, eller det er å stille opp som mentor for ungdom som befinner seg i faresonen for å falle ut av skolen.

Vi er et folk som har vokst opp med dugnadsånd, vi bidrar gjerne med timer som tidtakere i skiløypa, står i pølsekiosk under fotballkamper og selger lodd til inntekt for korpset, så lenge vi gjør det for våre egne barn eller et felleskap vi er en del av. Når det gjelder frivillig innsats for de som står utenfor, er terskelen for å bidra mye høyere, da har vi med ett så travle liv at vi unnskylder oss med at den frivillige innsatsen må vente til et senere tidspunkt i livet. Å bruke tid alene med en flyktning, en rusavhengig eller en med sammensatte psykiske lidelser virker også fremmed for mange.

Terskelen gjør det enkelt å skyve problematikken på avstand og tenke at mennesker som faller utenfor er et kommunalt ansvar. Men om det er noe du virkelig trenger når du kjenner utenforskap, er det det å møte mennesker som investerer tid i deg av fri vilje, noen som ikke er lønnet for å snakke med deg.

I mine år i Røde Kors har jeg møtt mennesker med flyktningbakgrunn som ikke har kontakt med en eneste etnisk norsk person uten at vedkommende er ansatt for å ha denne kontakten. Samtidig spør flere meg hvordan det går med den syriske familien jeg har besøkt noen ganger eller hvordan min somaliske venninne greier seg. Spør dem hvordan de har det, spør ikke meg, det er de som trenger å bli inkludert i et nettverk av mennesker som bryr seg. Det er der veien ut av utenforskapet starter.

Selvsagt kan ikke de nevnte humanitære utfordringene løses av frivillighet alene, men vi er uten tvil avhengige av frivillighet for å lykkes i å snu utviklingen. Løsningen på sosialt utenforskap ligger ikke alltid hos NAV, i en omskolering eller åtte til fire jobb. Jeg tror at veien til å oppleve livet som meningsfylt og at man er en del av et felleskap først og fremst går gjennom å aktiviseres til å kjenne at man utgjør en samfunnsverdi.

Å motvirke sosialt utenforskap, det starter med deg og meg. Hver og en av oss som kjenner oss som noenlunde innenfor et system har et samfunnsansvar som døråpnere for de som står utenfor.

Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke