hacklink
buy instagram followers
19. sep
Korps: Hamar Musikkorps i USA-inspirert marsjtakt.Foto: HAs historiske arkiv
 
Musikk forener
Der – midt foran Basarbygningen la korpset seg til ro. Det var som om en stor og mektig amerikansk ubåt hadde landet rett i glaninga.

Publisert: 01.jun.2017 13:49
Oppdatert: 01.jun.2017 13:57

Jeg leser i HA at noen kanskje kan vitse om korpsmusikk. Det er overhodet ingen grunn til å nedvurdere noe musikkuttrykk. Musikk er det mest umiddelbare språket vi kan ha. Musikk når inn til oss fra aller første tone. Der malere og forfattere trenger både tid og intellekt for å nå inn til oss, er musikerne umiddelbare.

Høyre-hjernen er følelsenes, kunstens og sjelens bolig. Som en kan tolke ut fra dette, står denne delen av hjernen i nær kontakt med hjertet og «hjertets melodi». Vi sier at musikk treffer oss rett i hjertet. En begravelse kan kanskje vise musikkens urkraft. Du sitter der i kirkebenken og har klart å få kontroll over den tunge sorgen, synes du. Men så setter musikken i, og du klarer ikke stanse tåreflommen. Musikk taler direkte og sterkt til oss.

Det kan virke som det er litt stille rundt korpsmusikk. Er det mye annet som fenger barn og unge i dag? Det gjelder imidlertid for ildsjelene å prioritere marsjen framover. Om du ikke klarer å stable et helt korps på beina, så går det fint an å spille med en mindre gruppe. Det gjelder å få i gang en grunnrytme, melodilinje og et par tøffe samklanger, slik at unge musikere blir motivert og forteller det til kameratene. Det gjelder for ildsjeler å sette ny kurs, finne nye noter, nye arrangementer, i dagens klangbilde.

Musikk glir som sagt rett inn fra første tone og gjør noe med oss. Det klareste tegnet på at det skjedde noe med bestemor da hun fikk høre gammeldansmusikk - etter at hun ble glemsk og vi trodde det meste var borte for henne, var at hun først ble dørgende stille en lang stund; så begynte godfoten å røre på seg og hendene klappet takten mot lårene. Da hun begynte å rugge på seg i stolen, visste vi at det var nummeret før bestemor reiste seg og tok en svingom på gulvet.

Korpsmusikken i Hamar har i alle år hatt høy status, takket være ildsjeler og gode og stabile dirigenter. Jeg glemmer aldri Hamar Musikkorps, under sin dirigent Ragnar Røgeberg, som i 1966 rundet Casa Blanca-hjørnet i oppdrevet og USA-inspirert marsjtakt. I sorte uniformer fosset det blankpolerte gigant-korpset inn på Stortorget til mektige toner fra en Sousa-marsj. Det ga gjenklang i veggene og oss alle. Der – midt foran Basarbygningen la korpset seg til ro. Det var som om en stor og mektig amerikansk ubåt hadde landet rett i glaninga. Røgeberg kommanderte hvil og alle senket instrumentene og gikk i hvilestilling.

Det var høytid. Hamars kulturhelligdom hadde akkurat kommet hjem fra Europamesterskapet i janitsjar i Frankrike hvor de vant sølvmedaljer. Nå ønsket de å vise Hamar at de var i toppform.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke