hacklink
buy instagram followers
19. sep
 
Myke trafikanter
3. desember 1986. Krysset Ringgata – Furubergvegen. Jeg krysser veien i fotgjengerfeltet på vei til korpsøvelse.

Publisert: 22.nov.2017 16:02
Oppdatert: 22.nov.2017 16:02

En bil har stoppet for at jeg kan gå – det jeg tror er trygt – over veien. Det kommer en bil bak den bilen som har stoppet og kjører forbi. Forbi bilen, men ikke forbi meg. Jeg er heldig, men da jeg kom til meg selv ligger jeg i veien og det er ingen biler å se. Jeg har fryktelig vondt i hodet og nakken og føler meg naturlig nok ganske mørbanket og fortumlet. Denne dagen blir starten på mange og lange år med utredninger, behandlinger, rehabilitering, medisiner og begrensninger i forhold til hva de aller fleste tenker på som vanlige gjøremål. Normal livsutfoldelse.

19. november 2017. Krysset Grønnegata–Seminargata. Jeg krysser veien i fotgjengerfeltet på vei fra Gudstjeneste. I dag har jeg parkert bilen i Strandgata sånn at jeg skal tvinge meg til å gå noen få meter i hvert fall, selv om det er en veldig smertefull og vond dag. Strekningen Strandgata–Filadelfia tur/retur vil jeg klare, og i dag er det til og med sol og deilig temperatur, men det går jo sakte.

På vei tilbake til bilen–i dette krysset–blir en mann i hvit BMW så provosert over at jeg går sakte over forgjengerfeltet at han kjefter og tuter på meg. Han ser nok bare at jeg har mobilen i hånda og tenker at jeg ikke gidder noe annet. Jeg skvetter og blir både lei meg og irritert. Lei meg fordi det er så vondt å bli minnet på at jeg noen ganger ikke klarer å bevege meg så fort som det kanskje er et krav om i dagens samfunn. Irritert fordi jeg syns oppførselen hans er helt forferdelig.

Så jeg stopper og ser stygt på ham. Rekker å tenke at jeg syns så synd på kona hans som sitter ved siden av han. Lurer på hvordan han er i hverdagen–sånn ellers. Han skulle nok ha seg frabedt å bli sett stygt på av en lat slabbedask som meg som er så frekk at jeg krysser veien så fort jeg kan uten at jeg har plakater med «kronisk smertepasient som er dårlig til bens av og til» dinglende rundt halsen.

Så hva gjør han? Han blir så provosert at han må demonstrere sin makt eller forakt eller hva-vet-jeg – og gasser på, bilen sklir litt og får en liten sleng (det har jammen kommet snø og is på veien gitt) og manøvrerer bilen hårfint utenom meg.

Flaks for han at det gikk fint. Det var ikke hans fortjeneste.

Flaks for han at jeg ikke rakk å ta bilde av bilen og registreringsnummeret på bilen.

Og det gjorde godt for meg at de to unge damene som kom gående opp bakken møtte meg med et forskrekket uttrykk og utbrøt «hva i alle dager var det der?»

Myke trafikanter kan få forferdelig vondt og livslange plager hvis de treffes av biler. Hvis du som bilist har det så travelt at du må tute og ikke har tid til å vente til fotgjengere har krysset veien, så anbefaler jeg å starte dagen en halvtime tidligere. Planlegge dagen din bedre. Puste med magen og kanskje ta en treningsøkt for å få ut litt frustrasjon på en sunn måte. Psykolog eller en annen god samtalepartner kan også være bra.

Hvis noen som leser dette var i nærheten og kanskje så bilen og fikk tatt bilnummeret, så send meg gjerne en melding. Jeg har lyst til å invitere sjåføren på en kopp kaffe.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke