17. sep
sds
 
Nå mørket senker seg
Signert. Linn Sigurdsen skriver om det skjøre livet: I snart to uker har jeg ligget syk. Ikke alvorlig syk altså, bare noe som minner om influensa. Eller lungebetennelse.

Publisert: 13.okt.2016 17:42
Oppdatert: 14.okt.2016 08:27

Når man ligger der og svømmer i feberfantasier og det verker i hele kroppen, når det å ta seg fra stua til kjøkkenet er en utfordring, da synes man unektelig litt synd på seg selv.

Jeg er vant til å leve et hektisk liv, og trives med det. En halv dag på sofaen i ny og ne kan jeg alltids klare, men da skal jeg være veldig sliten. Vi snakker lopper i blodet her.

Så mens jeg har ligget der på sofaen og latt den ene Netflix-serien etter den andre gli forbi øynene mine, har tankene mine vandret. Jeg har sett for meg hvordan livet vårt ville blitt om jeg skulle blitt alvorlig syk. Sånn på ekte liksom. Om jeg fikk kreft, MS eller ME, eller en eller annen uidentifiserbar diagnose som satte meg helt ut av spill. Hvordan ville livet til familien Sigurdsen blitt da?

En veldig deprimerende tankerekke selvfølgelig, men jeg kan ikke feie det under teppet og tenke at det aldri kommer til å skje. For det kan skje hvem som helst, når som helst i livet. En dag kan jeg våkne opp og ikke klare å komme meg ut av senga. En dag kan jeg sitte på et legekontor og få beskjed om at brystsmertene mine faktisk er en kreftsvulst, eller at smertene i kroppen min skyldes en alvorlig sykdom som gjør at jeg sannsynligvis vil måtte tilbringe resten av livet i rullestol.

Det kan skje meg, og det kan skje deg. Livet er rått og brutalt. Det kan snus opp ned på en dag, en time, et minutt. Jeg kjenner flere som har kjempet seg igjennom, og fortsatt kjemper med sykdom i hverdagen. Hver-dagen. Hver dag! I mange år har de kjempet. Hver eneste bidige dag.

Ikke bare kjemper man mot sykdom i egen kropp, man kjemper også mot dårlig samvittighet og fortvilelsen over å ikke klare å være den kona, mannen, vennen, moren eller faren man skulle ønske man kunne være.

Det ikke å kunne gå på jobb, ikke fordi du ikke vil eller gidder, men fordi kroppen eller sinnet motarbeider viljen så til de grader, det er et nederlag. Det må være vondt å kjenne på alt man brenner inne med. Alt man i teorien kan, men som man ikke evner å gjennomføre i praksis. Alt potensialet, alle ressursene, de bare ligger der brakk, helt ubrukelige.

Man vet at det finnes der, for en gang var det dette som kanskje definerte hvem du var, ikke sant? Kanskje var du en altmuligmann, lærer, lege, kanskje var du en idrettshelt?

Men vi er mer enn vi kan prestere. Vi er mer enn jobbene våre og hobbyene vi fyller livene våre med. Vi er mer enn hva vi kan klare å bidra med i andres øyne. Vi er mer enn titler og verv. Og nettopp det tror jeg er viktig å huske på, både for dem som er friske og raske, og for dem som er nedslått.

Det er viktig at du vet at du har en verdi, selv når dagens kamp består av å komme deg på do og få i deg et måltid.

Noen av de fineste menneskene jeg kjenner er syke. Så syke at det må være noen kriterier for vennskapet. Du vet, selv om vi gjør en avtale, må den alltid være med forbehold. For hvis de ikke kommer seg ut av senga, er det litt vel utopisk å tenke at de skal klare å komme seg på kafé eller i et selskap. Noen dager går det bare ikke! Og det er greit. Det er veldig greit. For sånn må det være.

De er ikke noe dårligere venner av den grunn.

Bak årevis med smerter og sykdom gjemmer det seg masse omsorg og livsvisdom, masse innsikt og erfaringer. Jeg føler meg heldig som har så mange mennesker rundt meg som kan tale sannhet og visdom inn i livet mitt. Som kan lytte og klemme, forstå og respektere.

For du som er syk, fysisk eller psykisk, du skal vite at du kan bety en stor forskjell for menneskene rundt deg bare ved å være den du er. Vi trenger mennesker som bare er, som ikke hele tiden skal gjøre og prestere.

Vi har rosa sløyfer og kunstutstillinger, aksjoner og innsamlinger. La oss ikke bare gå forbi, men ta et lite øyeblikk og tenk på at det kunne vært deg. Det kunne vært meg. Det kan ramme hvem som helst, når som helst. Alle er berørt av sykdom i større eller mindre grad.

Livet er skjørt. Vi må sette pris på det vi har.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke