23. okt
Illustrasjon: Oddmund Mikkelsen
 
Når anledningen byr seg
Flyktningsituasjonen: Vi bor i et irreversibelt flerkulturelt samfunn.

Publisert: 26.nov.2015 04:00
Oppdatert: 26.nov.2015 09:15

Filosofen Henrik P Syse, sønn av den avdøde gentlemannen Jan P. Syse, som hadde mange motstandere, men ingen uvenner, sa til oss her forleden at det var en fordel å puste – før man publiserte sine meninger.

Før i tiden, sa Henrik, tok ting tid. Arket måtte på plass i skrivemaskinen, det du hadde kladdet skulle renskrives eller føres inn, deretter skulle det ferdige produktet puttes i en konvolutt, du måtte finne adressen, ordne et frimerke og lime igjen konvolutten. Og så måtte du finne en postkasse. I løpet av den tiden dette tok, fant man kanskje ut at dette innlegget poster jeg ikke.

Vi kommer jo ikke dit igjen, «send» er kommet for å bli. Men vi trenger tiden det tok, tiden som ga oss mulighet til å bore litt i egne meninger og vurdere konsekvenser før vi sender ting fra oss.

Men alt dette handler ikke om tida man bruker fra tanke til «send», eller fra ord til handling. Deler av den hatretorikken vi nå opplever synes å være utløst av et faktum som har utfordret oss alle: En tilsynelatende uhåndterlig og truende flyktningstrøm.

Dette har åpenbart trigget det meste av de understrømmer som alltid har ligget der, og nå er anledningen kommet som både omfatter folk som er kortpustet og folk som over kortere eller lengre tid har vært innvandringsskeptiske på et generelt grunnlag.

Det er mulig, og ikke usannsynlig, at det kommer terrorister i samme kø som flyktningene. Nå sier PST at det er lite sannsynlig at det norske asylinstituttet blir brukt av grupper som ISIL og al-Qaida til å sende personer med en forhåndsbestemt voldsintensjon til Norge. Derfor lener jeg meg litt tilbake, med forbehold, og stoler på at PST er minst like opptatt av dette spørsmålet som de 30.000 etterretnings- og terrorekspertene som opererer på sosiale medier.

Disse 30.000 (estimert) er ikke bare eksperter som fortløpende og uopphørlig tolker nyhetsbildet og gir deg og meg forklaringene på alt som skjer i verden, to sekunder etter at det har skjedd, de er skråsikre i tillegg. Uansett hva det gjelder.

Dette kan vi i fredstid le av og vise til forskningsresultater som har oppsummert det kognitive grunnlaget for feilslutninger. For meg er det innlysende at den skarpere motstanden mot innvandring som har oppstått i kjølvannet av flyktningkrisen framstår som premisset, eller fluepapiret, for alle argumenter som kan passe inn i denne fordommen. Det som ikke passer, snakkes det ikke om.

Vi bor i et irreversibelt flerkulturelt samfunn. I flere tiår har innvandring til Norge økt trutt og jevnt, mengden som kommer nå er noe nytt. I Norge bor det personer med bakgrunn fra 222 forskjellige land og selvstyrte regioner. Det bodde ca. 805.000 personer i Norge 1. januar 2015, som enten har innvandret eller som er født i Norge med to innvandrerforeldre, eller 15,6 prosent av befolkningen. I fjor innvandret 70.000, mens det utvandret 32.000. Nettoinnvandring var 38.000.

I hele denne tiden har innvandringsskeptiske miljøer, Frp ikke glemt, hatt innstramningstiltak som mantra. De har altså hatt det samme standpunkt til dette, uansett flyktningstrøm eller ikke. Nå får de liksom rett, hva var det vi sa? De klarer sågar å gi Jonas Gahr Støre skylda for det som nå skjer, ettersom han ville ha 10.000 kvoteflyktninger til Norge over en drøy to-årsperiode. Det var da ketsjupeffekten oppsto og folk kastet seg i gummibåtene, skal vi tro det de sier.

Men så er vi bekymret alle mann. Ikke av fremmedfrykt, men hvordan vi skal løse dette slik at vi ikke går i samme fella som for eksempel Belgia og Frankrike. I Molenbeek, en fattig bydel i Brussel, har de over to tiår klart det kunststykket å utvikle et oppdrettsanlegg for terrorister som savner sidestykke i Europa. En villet politikk? Ingen har vel vedtatt at dette skal være slik, men hvor mange radikaliserte ungdommer skal selve symbolbyen for EU produsere før de ansvarlige løfter på øyebrynene?

Hvorfor maser vi om at integreringsplaner og tiltak må komme på plass? Det er fordi at det motsatte innebærer marginalisering av individer i samfunnet vårt. Marginalisering undergraver sosiale og symbolske bånd mellom individ og samfunn, som igjen med sikkerhet vil føre til mangel på deltakelse og manglende tilhørighet og innflytelse.

Store norske leksikon oppsummerer videre dette slik: Fullstendig mangel på integrasjon, ved marginalisering og eksklusjon, er derfor ikke bare en risiko for individet, men også en trussel overfor samfunnet som helhet.

Det er altså en forutsetning at nye og gamle borgere i landet vårt ser seg selv som en del av helheten. Sagt på norsk: Velger vi å marginalisere individer, sette skarpe skiller mellom dem og oss, så kan vi løpe den risiko at vi ufrivillig blir brikker i terroristenes strategi.

Skaper vi et samhold på tvers av klasser, religion og etnisitet legger vi grunnlaget for økonomisk og politisk stabilitet.

Den sittende regjering skal håndtere norgeshistoriens kraftigste innvandring. Verken Frp, som slett ikke puster, eller vi andre hadde sett for oss dette. Og hvor tøffe må vi være for å framstå som verre enn livet i flyktningleirene? Det er et stykke igjen, selv med innstramningene som kommer.

Det er altså mer enn 805.000 personer fra andre land her allerede, og vi blir flere. Ingen partier har motsatt seg å ta imot flyktninger som har krav på beskyttelse. Det siste vi trenger nå er fyrstikker på avveier.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke