Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
20. sep
 
Når blir du overflødig?
Roboter: De kommer nesten umerkelig inn på stadig nye områder. Det oppleves som effektivisering og forenkling. Men hvor blir vi av?

Publisert: 30.sep.2017 08:21
Oppdatert: 30.sep.2017 08:28

Bilen min lukeparkerer på egen hånd. Ikke fordi jeg ikke kan selv, men det er lettvint, da, å trykke på en knapp og slippe rattet. Så ordner Golfen resten.

Jeg må bare stole på sensorene, ryggealarmen og at teknologien har «øyemål» til å justere og styre seg inn mellom to parkerte kjøretøy. Helt enkelt er det ikke å oppgi kontrollen. Men det er vel en treningssak.

Vi som vokste opp på det optimistiske 1980-tallet har skrevet vår andel av norskstiler med temaet «Slik har vi det i 2020». Framtidsfantasier var stort på den tida.

Vi elsket «Back to the future» og Marty McFlys flygende rullebrett, selvknytende sneakers og DeLorean-tidsmaskin. Film nummer to, tok oss med til 21. oktober 2015.

Nå er den datoen passert med god margin. Framtida er her.

Den gangen så vi for oss tv-skjerm over hele stueveggen, kjøleskap som ga beskjed når det var tomt for melk, flygende biler og roboter som ryddet rommet vårt.

Det er ikke blitt akkurat som vi trodde, men jammen har vi fått mye vi ikke hadde forestilt oss og.

Du prøvde kanskje den selvkjørende bussen uten sjåfør som rullet i Hamar nylig? Den er bare ett av veldig mange eksempler på det ekspertene sier: roboter kommer de nærmeste 30 årene i stor grad til å ta over jobbene som er utført av oss mennesker.

Det blir slutt på folk med selvlysende jakke og hevet paraply fremst i flokken når du er på ferietur. De erstattes av en rullende robotguide som viser deg rundt i byen eller museet.

Og hva skal vi med bartendere når en robot kan blande den perfekte drinken? Kanskje ikke like sexy, men programmert til aldri å søle eller knuse glass.

Vi handler mer på nett – hvem trenger butikker med mennesker på jobb?

Alt i mange år har pilletellemaskiner gjort farmasøyters hverdag lettere. Snart kan all medisinutdeling gjøres helautomatisk, og ansatte på verdens apoteker og sykehus finne på noe annet.

Bibliotekarer erstattes av roboter som skanner bokrygger og ser hva som mangler i hylla. Samtidig som store maskiner 3D-printer hele hus og gjør håndverkere og bygningsarbeidere overflødige.

Kokkeroboter følger oppskrifter til punkt og prikke og lager mat for, og antakelig bedre enn, deg.

Ikke mange samfunnsområder «slipper unna». Velferdsteknologi er begrepet for alle hjelpemidler som flytter inn i omsorgssektoren. Men det kan ikke erstatte menneskelig kontakt. Eller?

En god stund har jo ultrapresise kirurgiske roboter jobbet på operasjonssaler i sykehus. Det er bare et tidsspørsmål før legene heller ikke trengs som assistenter og slipper å «scrub in».

At roboter kan ta jobbene fra Securitas-ansatte er åpenbart. En bevegelig innbruddsalarm varsler utrykningssentralen når den oppdager uvedkommende bevegelser eller lyder i et kontorbygg eller kjøpesenter etter arbeidstid.

Det er en opplagt innsparelse å slippe menneskelige nattevakter på dobbel lønn …

I landbruket er robotiseringen langt forbi melkemaskiner. Her drar effektive roboter med GPS ut på jordet eller gjeter husdyr helt uten traktorer og bønder.

Legg til datateknologi som analyserer beitekvalitet og overvåker dyrehelse, så vil også bøndene få mer fritid på hendene.

Under Mjøskonferansen i juni, møtte publikum roboten Pepper. En liten, søt androide som med mikrofoner, HD-kamera og 3D-sensorer beveger seg og snakker med mennesker.

Passende jobb for han? Bare fantasien setter grenser, men hva med kundemottak, enkelt salg – eller lærer? Pepper jobber allerede i klasserom i Japan og ved London Design and Engineering University Technical College.

Og alle vi som er blitt venn med Siri på iPhonen, ser at en telefonselger slett ikke trenger å være et fysisk menneske.

Min egen bransje? Under stortingsvalget ble flere avisartikler skrevet av roboter. Sportsjournalistikken har brukt dem lenge. Resultatservice er nemlig barnemat for roboter, og jeg ser ikke bort fra at enkelte vil juble når journalister blir arbeidsledige …

Flygende droner gjør krigføring mulig uten fysisk tilstedeværelse. Beleilig, kanskje, men samtidig urovekkende, fordi vi vet at den type avstand også kobler oss av følelsesmessig.

Empatien forsvinner i teknologien. Så hva betyr et menneskeliv eller ti når det bare ser ut som du leker med et dataspill?

Og det er det teknologien gjør. Skaper en lettvint, enkel, effektiv, strømlinjeformet hverdag uten humper i vegen – eller menneskelig kontakt.

En ting, mest av praktisk art, er arbeidsplassene våre. Hva skal vi drive med, når vi har bygd samfunn på at arbeid og liv henger sammen? Men også mer filosofisk står vi overfor et skifte som går fortere enn vi skjønner; hvem er vi som mennesker når vi sjeldnere og sjeldnere møter hverandre ansikt til ansikt?

En av kommentarene til den førerløse bussen var at «hvis vi hele tiden skal henge oss på framtiden og utvikling så vil vi mennesker sette oss selv på sidelinjen». Som jeg setter meg selv på sidelinja når jeg ber Golfen lukeparkere.

Vi må gjøre som i den Oscar-nominerte filmen «Hidden figures» om NASA i de tidlige, amerikanske romfartsårene.

En dag får de en IBM 7090-maskin. Så stor at de må slå ned en vegg med slegge for å få den inn i rommet. Og Octavia Spencers rollefigur skjønner fort at hvis ikke hun og hele avdelingen med matematikere skal miste jobben til den nye, og (for sin tid) ekstremt raske, datamaskinen, må de lære seg å betjene den, å mate den med informasjon og tolke det som kommer ut.

For mens endring og omstilling er vanskelig og vondt, er alternativet verre: vi blir overflødige.

Men enn så lenge skjønner ikke robotene helt av seg sjøl hva de skal drive med – det må mennesker til for både å lage, programmere og reparere dem.

Vi kan ikke slippe rattet helt.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke