buy Instagram followers
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
istanbul evden eve nakliyat
hacklink
paykwik
justin tv
paykasa paykwik
20. okt
Sprpk: Vi kan snakke samme språk, men på forskjellige måter.Foto: Frank May, NTB scanpix
 
Når språk setter grenser
Språk: Ordet «gebrokkent» setter skille mellom grupper som snakker samme språket, men der noen snakker på en måte som bærer preg av at de har utenlandsk bakgrunn.

0
Publisert: 21.sep.2016 04:00
Oppdatert: 21.sep.2016 06:43

Temaet for årets forskningsdager er «Uten grenser». Språk både skaper grenser og åpner grenser. Denne artikkelen tar for seg et begrep som setter skiller mellom grupper som snakker det samme språket, nemlig de som har språket som morsmål, og de som snakker det på måter som bærer preg av at de har utenlandsk bakgrunn. Begrepet har røtter langt tilbake i tiden og bærer med seg en gruppering av mennesker som kan være problematisk i dagens samfunn.

Når personer snakker norsk på en måte som tydelig viser at de ikke har norsk som morsmål, sier mange at de snakker «gebrokkent». I en undersøkelse blant ungdomsskoleelever spurte jeg hva de la i ordet. Svarene var gjennomgående negative: «veldig utydelig», «rart», «keitete», «hakkete», «ikke helt rent». Noe liknende finner vi når vi slår opp i ordbøker: «ukorrekt, ubehjelpelig» (Bokmålsordboka), «ubehjelpelig og feilaktig» (Norsk illustrert ordbok).

Vi har altså å gjøre med en nedsettende merkelapp på språket til mennesker som ikke snakker norsk slik som flertallsbefolkningen, med andre ord en form for grensesetting. Dette begrepet har en lang og fascinerende historie.

Vi har fått ordet «gebrokkent» gjennom dansk fra tysk, og den bokstavelige betydningen er ‘brutt’. Svenskene sier jo «bruten», på engelsk er det «broken», og språk som finsk og russisk har ord med det samme betydningsinnholdet. Alle disse går tilbake på latinsk «corruptus», som er en form av et verb som betyr «bryte». Men på latin ser det ikke ut som at ordet ble brukt om utlendingers språk; det betegnet at noen brøt reglene for det som skulle være den korrekte måten å bruke språket på.

Det samme var tilfellet da tilsvarende ord kom i bruk i fransk og beslektete språk, men når de på 1500-1600-tallet dukker opp i engelsk og tysk, etter hvert også i dansk og svensk, skjer det noe. Fremdeles kan det riktignok være snakk om at dialekt og annet folkelig språk er gebrokkent, men snart er det først og fremst avvik i uttale, ordbruk og setningsbygning hos utlendinger det er tale om. Etter hvert blir denne betydningen enerådende. Det eldste tilfellet av «gebrokken» i norsk som jeg har kunnet registrere, er i fortellingen Grundset Marked av Harald Meltzer, skrevet ca. 1860: «Manden tiltalte Hanssen paa gebrokkent Norsk og sagde: «God Dag, mein Erre, god Dag. Er Di færdig mit Deres’s Affaires?».

Fra å tjene til å skille mellom høystatus- og lavstatus-varianter av språket går «gebrokken» altså over til å skjelne mellom det vi kan kalle innfødt eller innfødt-lik måte å snakke på, og en måte å snakke på som er utenlandspreget. Det er nærliggende å sette denne utviklingen i forbindelse med framveksten av nasjonalstater i Europa, det vil si stater som bygger på idealet om at befolkningen skal være ensartet språklig og kulturelt.

Hvordan kan språk være «brutt»? Når en på mange språk skal referere til måten innvandrere og utlendinger snakker det aktuelle språket på, bruker en altså ord som opprinnelig er former av verb som betyr «bryte noe ned, bryte noe i stykker, bryte noe ut av stilling». For at noe skal kunne brytes ned, ut av stilling eller i stykker i bokstavelig forstand, må det være en fysisk gjenstand, helst en konstruksjon eller en struktur av en eller annen art. I og med at språk ikke er en konstruksjon eller en struktur i fysisk forstand, kan vi si at gebrokken, bruten, broken, gebrochen osv. er brukt i overført betydning eller metaforisk.

Det vi har å gjøre med, er trolig en underliggende mental modell av språket som et hus eller en annen slags oppreist bygningsstruktur, og forestillinger om hus og andre bygninger lar vi også gjelde for språket: Det er et fundament med et byggverk over, bygningen kan være stødig og solid eller ustø og skjev, det er nivåer og avdelinger, det er skiller mot omverdenen som beskytter, men også begrenser handlingsrom og utsyn osv.

Mange ord og vendinger vi bruker om språk, kan sies å være knyttet til denne metaforen. Vi kan «føle oss hjemme i språket» eller «være innestengt i språket», kanskje vi kan ønske noen «velkommen inn i språket», i alle fall kan vi bestemme oss for «å ta ord inn i språket» eller «stenge ord ute», vi snakker om «språkbygningen» og «språkstrukturen», noen vil ha «ryddige forhold i språket», språket kan «knirke», språk kan «gå i oppløsning» eller kanskje «falle fra hverandre» og så videre. Det er rimelig å anta at en slik metafor om språket som fysisk struktur ligger under når innvandreres og utlendingers måte å snakke på blir omtalt som «gebrokken» på norsk.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
evden eve nakliyat