hacklink
18. sep
Naturreservat: Åkersvika lider under den kraftige nedtappingen av Mjøsa hvert år. Uttørking i den mest sårbare perioden på våren er et stort problem. Foto: Hans Brox
 
Naturreservatet lever godt med toget
Natur og Ungdom er opptatt av at Åkersvika er under press: «Naturreservatet er allerede dypt såret av en 4-feltsmotorveg tvers igjennom».

Publisert: 14.feb.2019 14:33
Oppdatert: 14.feb.2019 15:15

E6-utbyggingen har ødelagt mye og spist hele 126 dekar av området. Deler har blitt erstattet og noen avbøtende tiltak er gjennomført, men utbyggingen er noe av det verste som har skjedd i området.

I følge Miljødirektoratet utgjør de viktigste truslene for våtmarker: «...vannstandsregulering, oppdyrking, nedbygging, drenering, skogplanting, forurensning, forsuring, utfylling, forsøpling og spredning av fremmede arter.»

Det mange ikke vet, er at den kraftige reguleringen av Mjøsa, som finner sted hvert eneste år, antageligvis er det mest skadelige for fuglelivet og artsmangfoldet i vika. Der man tidligere hadde fuktige områder og vannspeil, er store deler nå helt uttørket i den sårbare trekkperioden på våren. Det gir mindre bunndyr og levende organismer som medfører redusert tilgang på livsviktig mat for fugl og fisk.

Åkersvika utviklet seg til et unikt sted grunnet Flagstadelva, Svartelva og Finsalbekkens utløp i området. Tidligere tiders landbruk ga livgivende tilsig av næringsrikt vann over store flater med mudderbanker og stor produksjon av organisk materiale. Et paradoks er at mye av dette har forsvunnet, som følge av minsket forurensning.

Flomfaren gjør det vanskelig å skulle redusere nedtappingen av Mjøsa, men det finns gode avhjelpende tiltak. Ornitologisk forening har lenge ønsket seg avbøtende tiltak i form av terskler i Åkersvika og NVE har utredet dette. Et slikt tiltak ville ha gitt store flater med vannspeil og fuktighet i sårt tiltrengte deler av området. Våtmark binder karbon i større grad enn noe annet biosystem. 1/5 del av verdens karbon er bundet i våtmarksområder og vi har mistet hele 81 prosent av slike innenlandsområder i henhold til Ramsarkonvensjonen. De er således viktige i en større miljømessig sammenheng.

Den lokale våtmarksgruppa i NOF besitter meget god ekspertise på feltet og kan bistå, men da må forvaltningen spille på lag. Det holder ikke lenger med passiv forvaltning. Ønsker miljøvernmyndighetene å måle effekten av tiltak med terskler, kunne man ha gjennomført det i ett av elveløpene, forsket på effekten og sammenliknet de to. Slik kunne man fått vitenskapelige fakta på bordet.

Menneskelig ferdsel i sårbare perioder er negativt for fuglelivet. Skjerming er derfor viktig. Tog derimot påvirker dette i svært liten grad. Åkersvika har alltid levd godt med Dovre- og Rørosbanen i området. De som kjenner historien, vet at eventyrlige og artsrike, «Sumpen», lå inntil toglinja - uten problemer. Før våtmarksområdet renner ut i sanden, er aktiv forvaltning og bedre tilrettelegging langt viktigere enn toget.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke