16. sep
Næringsmiddel: Jan Eiler Wessel og Sissel Forbrigd produserer ost hos TINE.Foto: Gorm Kallestad, NTB SCANPIX
 
Norges største fastlandsindustri
Næringsmiddelindustri: Hvert årsverk i landbrukssamvirket skaper seks årsverk ekstra i samfunnet.

Publisert: 28.jan.2018 19:11
Oppdatert: 28.jan.2018 19:30

40 milliarder kroner i verdiskaping og 56.000 årsverk. Det er ringvirkningene av den bondeeide næringsmiddelindustrien. Landbrukssamvirkenes ringvirkningsanalyse ble presentert under Mat og Landbruk 2018 på Ullevål 16. januar, og minner oss om at matindustrien er Norges største fastlandsindustri. Matindustriens omfang er undervurdert og må fram i pannebrasken.

Bedriftene i analysen bidrar med en verdiskaping på 9,2 milliarder kroner. De sysselsetter 9.135 årsverk. Industribedriftenes kjøp av varer og tjenester skaper ringvirkninger på 21 milliarder kroner og 35 100 årsverk. Dette danner et grunnlag for etterspørsel fra lønnsmottakere som igjen gir en verdiskaping på 9,7 milliarder kroner og 11.600 årsverk.

Landbrukssamvirkets ringvirkninger er beregnet av Samfunnsøkonomisk Analyse, og tar utgangspunkt i TINE SA, Nortura SA, Gartnerhallen SA, Felleskjøpet Rogaland Agder SA, Hoff SA, Norsvin SA, Geno SA og Honningcentralen SA.

I motsetning til mye annen norsk industri, kjøper landbrukssamvirkene varene nasjonalt, og omsetter varene nasjonalt. Det er dette som skaper de store ringvirkningene. Hvert årsverk i landbrukssamvirkene skaper grunnlag for seks årsverk ekstra i samfunnet. Dette kan være én rørlegger, én frisør, én butikkmedarbeider, én lærer, én elektriker og én regnskapsfører.

Det langstrakte Norge har bare tre prosent dyrket jord. Den er spredt over hele landet, og den er ikke flyttbar. Skal man kunne utnytte jorda, må man utnytte den der den er. Det er derfor vi har bønder i hele landet. Landbrukssamvirkene eies av bøndene. Slik får vi også samvirkebasert matindustri i hele landet.

Mange argumenterer for sentralisering og utnyttelse av stordriftsfordeler. Det er viktig ikke å blande midler og mål. Om målet er en effektiv matproduksjon er det ikke gitt at dette gjøres best ved sentralisering. Ved å bevare industri i distriktet bygger man opp under selvforsterkende økonomiske mekanismer, som gjør det attraktivt for flere å bo i distriktene. Når man har en industri i nærheten av en ressurs som ikke kan flyttes, vil flyttbare ressurser tilknyttes stedet. Flyttbare ressurser kan for eksempel være kapital eller folk med høy utdanning.

Til sammen kan dette gi en større samlet nytte enn dersom man ikke tok i bruk den ikke-flyttbare ressursen. Nytten av de flyttbare ressursene kan være høyere i distriktet enn i storbyen. Å ha en høyt utdannet jordbruksspesialist tilstede i distriktet kan være verdt mer enn å ha enda en spesialist i Oslo.

Hva skal vi leve av etter oljen? Spørsmålet er stilt så mange ganger at det står i fare for å bli en klisjé. Samtidig som sysselsettingen i øvrig industri har gått ned med 9.500 personer de siste fem årene, har sysselsettingen i matindustrien økt med 3.600. Norges største fastlandsindustri, og dens ringvirkninger må satses på.

Matindustrien er en grønn næring, basert på fornybare biologiske ressurser. I jakten på oljens arvtaker er det viktig å ikke overse potensialet i og betydningen av industrien som landbrukssamvirkene representerer.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke