15. sep
 
Nøyer ulven seg med valgflesk i år?
Valg: Ulven får ikke krysse Glomma. Pasienten får ikke krysse Mjøsbrua. Det er jammen ikke lett å være politiker i et valgår.

Publisert: 14.mar.2015 04:00
Oppdatert: 16.mar.2015 07:32

Vi har Norges lengste elv og Norges største innsjø i vårt fylke.

Vann gir naturlige skillelinjer i landskapet. Vann skaper geografi, og får dermed også betydning for samfunn og politikk.

Vannet kan knytte oss sammen med resten av verden og berike oss, men også skape utilgjengelighet. Innlandsfolket er kanskje ikke et sjøens folk? I alle fall er landets største vannkilder den fysiske rammen for ukas to store konfliktsaker. Ulv. Og sykehus.

Hvert eneste sekund renner det 720 kubikkmeter vann ut i Glomma-vassdraget. På sin veg fra Røros til Fredrikstad deler Norges største elv Østerdalen i to.

Vi går ikke over bekken etter vann, lyder ordtaket. Det gjelder i høyeste grad også ulven, som bare krysser Glomma om vinteren når den er islagt.

Slik trekker stakkars Glomma ufrivillig et skarpt skille i en konflikt som på nytt skaper overskrifter i riksmediene.

På den ene siden finner vi levende landbruk i kommuner som Tynset, Folldal og Alvdal. «En frisk og frodig fjellkommune» er slagordet på hjemmesiden til Folldal kommune. Her klinger bjellene til dyr på beite som før.

På den andre siden mot svenskegrensa finner vi rovdyrsonen. I kommuner som Engerdal og Trysil har sauebøndene mer eller mindre gitt opp, som en følge av rovdyrpolitikken. Fjellet har blitt stille. Debatten hadde stilnet også.

Akkurat nå står seks ulvejegere i retten, tiltalt for ulovlig ulvejakt. Saken skaper sterke følelser. By mot bygd. Økokrim mot jegere som er vant til å operere uten tilsyn.

Ulven har blitt selve symbolet på nedleggelsen av landbruket i Østerdalen, selv om det er et langt stykke fra de ansvarlige sauebøndene til et jegermiljø som gjerne opererer på kant med loven.

«Flytt hit!», står det med store bokstaver på hjemmesiden til Engerdal kommune. Nærmest som et bønnfallende rop. Behovet for tilflytting er enormt, og det blir for enkelt å gi ulven all skyld for fraflyttingen fra kommunene i Østerdalen.

Debatten om hva som skal føre til at kommune igjen opplever befolkningsvekst, er en større diskusjon enn bare spørsmålet om rovdyrsoner. Det handler også om å skape flere arbeidsplasser, og forsøke å finne de nisjene hvor det er mulig å få økonomisk vekst.

Men det er ingen tvil om at norsk rovdyrpolitikk har gjort det vanskelig for kommunene i rovdyrsonen. Tar man en biltur til Folldal og Engerdal slår forskjellene imot deg.

Bondebladet forteller denne uka historien til den 51 år gamle sauebonden Olav Landheim fra Løten. Sommeren 2012 mistet han 41 av 154 søyer. Etter 22 år med sauedrift orket han ikke mer. Han fant sauene sine med flådd underside og fluer i de verkende sårene etter møtet med rovdyr.

Landheim forteller hvordan han måtte slå i hjel en skadd sauen med en stein mot hodet for at den skulle slippe å lide mer. Våpen hadde han ikke med, det var tre kilometer unna.

Nå satser han på svin i stedet. I rovdyrsonen har sauebøndene tapt opp til 40 prosent av sauene sine Kanskje kan grisene til Landheim bidra med litt valgflesk?

«Regjeringen må reagere raskt og kraftig på rovdyrsituasjonen», uttalte Hedmark Ap på sitt årsmøte.

Det er viktig med et klart budskap sa partiets landbrukspolitiske talsmann Knut Storberget. Mens partileder Jonas Gahr Støre presiserte at han «var kommet for å lytte».

Slik de rødgrønne nøyde seg med i de åtte årene de satt i regjering. Bøndene er lei av å bli lyttet til. De ønsker forandring.

Høyre Gunnar A. Gundersen tok et oppgjør med Ap på årsmøtet til Hedmark Høyre.

«Den som vil gjøre noe med rovdyrpolitikken må utfordre Ap. Jeg greier ikke alt alene».

Men regjeringsplattformen til Høyre/Frp-regjeringen inneholdt som kjent ingen endring i rovdyrpolitikken. Til Naturvernforbundets store lettelse.

Det renner vann i Mjøsa også. 365 kvadratkilometer er arealet til Norges største innsjø.

Det er mer enn nok til å holde liv i den til tider bitre rivaliseringen mellom mjøsbyene Hamar, Lillehammer og Gjøvik. Den utmattende kampen om hegemoniet pågår uten stans.

Igjen er det sykehus det snakkes om. 300 mennesker marsjerte denne uka til Mjøsbrua, hvor de krever at et nytt storsykehus for både Oppland og Hedmark skal ligge.

Til pasientens beste. Men kanskje ikke for politikerne? Som bestemoren i eventyret om Rødhette og ulven, ligger pasienten der forsvarsløs uten noe annet ønske enn å bli helt frisk. Som ulven har politikerne helt andre planer.

Det er valgår i år. Et kommune- og fylkestingsvalg åpner ikke akkurat for ettergivenhet overfor naboene rundt Norges største innsjø.

Både Oppland Høyre og Oppland Arbeiderparti vedtok på sine årsmøter å beholde akuttsykehus i både Gjøvik og Lillehammer.

Den nyvalgte lederen i Hedmark Ap, Per-Gunnar Sveen vil ha sykehusdrift i Elverum og Hamar.

Årsmøtene i fylkespartiene i Innlandet har vært en god påminnelse om hvor lite våre politikere våger å gjøre i et valgår. Om de belønnes for dette med gjenvalg gjenstår å se.

Både sykehusdebatten og rovdyrdebatten preges av gjentakelser til det kjedsommelige. Politisk handlekraft ville for eksempel være å vedta storsykehus og bestemme hvor det skal ligge. Og flytte ulvesonen tilbake til svenskegrensa.

Frp-politikk? Ja, kanskje blir det Tor Andre Johnsen som redder Innlandet?

God helg!

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke