buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
Kayseri escort bayan
sirinevler escort beylikduzu escort atakoy escort sisli escort atakoy escort sisli escort sirinevler escort beylikduzu escort beylikduzu escort
ankara escort ankara escort bayan
14. okt
 
Nyttårsforsetter - tvangstrøye eller perspektiv?
Signert. Linn Sigurdsen skriver om nyttårsforsetter: Trenger vi å sette umenneskelig høye mål for oss selv?

0
Publisert: 01.jan.2016 04:00
Oppdatert: 01.jan.2016 03:59

Vi skulle slutte å spise godteri, sukker generelt egentlig, slutte å røyke, slutte å snuse, slutte å drikke brus, slutte å spise burgere. Dette er jo en kjempegod idé, og viser en stor grad av selvinnsikt. Vi stikker fingeren litt i magen og vet at dette ikke er bra for oss, og at det ved hyppige inntak skader kroppen, organene og helsa vår. Vi har et oppriktig ønske om å ta vare på den ene kroppen vi har, og vil at den skal holde så lenge som mulig.

Eller vil vi egentlig det? Hva er egentlig motivasjonen vår? Er det å ta vare på kroppen vår så den er sunn og frisk og klarer hverdagens utfordringer? Eller strever vi etter å ligne mest mulig på idealet? Damene og mennene på reklamene, de som er photoshopet over en lav sko? De som sulter seg for å beholde jobben sin, som konstant får oss til å føle oss mislykket fordi vi aldri klarer å bli bra nok? Vi stikker fingeren i jorda og innser at alt er et spill, et spill vi nekter å være med på.

Vi skulle begynne å trene, spise fisk minst tre ganger i uka, spise grønnsaker hver dag, og lage inspirerende og sunne matpakker til ungene. Gjerne formet som morsomme figurer så de får en god og glad følelse inni seg når de åpner matpakka.

For da er vi skikkelig flinke og gode foreldre. Vi strekker oss langt over grensa for at våre søte små skal ha det bra. Så langt at de også mister fotfestet og tror at det bare er å få og få og få uten å jobbe for det. Helst skal livet komme seilende på en rosa sky, og alt de ønsker seg skal dale ned i fanget deres.

Men realiteten har nok en litt mer gråaktig tone. Vi prøver å lære barna våre at livet er urettferdig og at man må jobbe for det man ønsker seg her i livet. De må stort sett lage matpakkene sine selv, og det blir som regel en skive eller to, et eple og en gulrot. Ingen morsomme disneybrødskiver eller stjernebiter. Ikke klokka kvart over åtte på morgenen.

Vi skulle slutte å se så mye på tv, iPad’en og telefonen, slutte å utsette klesvasken, slutte å kjefte på hverandre og slutte å forsove oss. Vi skulle begynne å se hverandre inn i øya istedenfor å feste blikket på en skjerm. Vi skulle tørre å ta tak i utfordringer istedenfor å skyve de foran oss.

Men så dumper vi ned i sofaen, med hver vår skjerm, sjekker hva slags liv andre lever. Fyller oss med drømmer, ønsker og inspirasjon, bare for å innse at vi er altfor tiltaksløse til å gjennomføre dem. Men det er lov å drømme. Det er bare viktig å sette ned begge beina på jorda innimellom og leve sitt eget liv med sine egne venner og sin egen familie, ta tak i sine egne utfordringer istedenfor å sitte å lese om andres og riste oppgitt på hodet.

Vi skulle gå tur i skogen hver søndag uansett vær, og vi skulle være gode venner, ingen skulle klage. For vi har lært at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Jeg har en litt annen oppfatning. Det finnes mye upraktisk vær når man bor i kongeriket Norge. Det er ikke alltid det egner seg for idylliske gåturer med gubben og unger og ryggsekk og positive innstillinger. Det fikk vi vel greit erfare uka før jula satte inn for fullt?

Jeg er generelt ikke særlig glad i å fryse, og koser meg aller mest foran peisen med en god kopp kaffe mens frosten glitrer og jåler seg på trærne utafor vinduet. Turer i skogen er deilig, men ikke hvis det skal være en tvangstrøye bare fordi man har bestemt seg for at dette skal vi gjennomføre åkke som.

Vi har så mange gode intensjoner. Disse gjør vi om til nyttårsforsetter, ofte blir dette nok et bevis for oss selv en gang i slutten av januar at vi er fullstendig mislykkede, og ikke klarer å gjennomføre noe som helst. Så skal vi gå og piske oss selv resten av året for at vi ikke klarte å gjennomføre alle de umenneskelig høye målene vi satte og setter for oss selv.

Jeg tror jeg skal sette meg ned ved peisen i morra tidlig mens resten av familien fortsatt sover, med en god kopp kaffe, og gjøre opp status for 2015. Tenke skikkelig igjennom hva jeg ønsker å prioritere i 2016. Er det noen endringer jeg kan gjøre for å gjøre livet til de rundt meg litt bedre? Er det noe jeg kan gjøre for at jeg skal få det litt bedre inni meg? For at hverdagen og tiden ikke skal slås i hjel mens jeg sveiper på en skjerm, men faktisk benyttes og settes pris på.

Jeg trenger ofte å skru på plass perspektivet mitt, se ting fra en annen vinkel enn det hjørnet jeg har kjørt meg opp i, og være takknemlig for alt jeg har. Være takknemlig for at jeg har familie og venner, en meningsfylt jobb og en seng å sove i hver natt. Bare der har jeg havnet på toppen av lista over de rikeste i verden.

Jeg har ett mål for det nye året bortsett fra alle de åpenbare tingene jeg burde få unna. Jeg skal gjøre så godt jeg kan å leve i nuet, se folk inn i øya og nyte vakre øyeblikk.

Med ønsker om et rikt velsignet nytt år. Husk å løfte blikket.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
Şehirlerarası evden eve nakliyat