16. sep
 
Nyvegen

Publisert: 29.jan.2019 10:46
Oppdatert: 29.jan.2019 10:58

I nordlendte lier,under kronenes portale hvelving

lever en stillhet hvor luften er krydret og sval,

og i den klare solfylte dagen,

spiller en lysstråle ned med en skjelving

så stien og rommet ble til en

fredfylt naturkatedral

Skogstjerna lyser så vennlig i mot meg-

og linnea like ved

Jeg ønsker å sende en takk til det hele:

Til livet, blomstene og stien,

som førte meg til dette sted.

Som et merke inntil stien sto du,

høgreist, grønn og fager,

et av mange andre trær,

men du måtte vike plassen,

det var tid for andre dager

Nye tider, ingen nåde,

men du var meg inderlig kjær

Jeg kan ennå minnes at vi sto der,

som i går, under granens tunge grener,

ly for snø, ly for regn,

høre vinden suse,

kjenne duften fra ditt bløte hår.

Nå ligg en dirrende streng på din skulder

en mollstemt tone mot nord og mot sør

Derfor måtte granen vike

og din stillhet ble til bulder

over mosens myke teppe,

ved sida står skogen og blør

Ut mot andre blåner dit hvor øye ikke ser

helt til sydens varme strender;

appelsin- og vinrankelunder

gjennom fagre lier,

sætervoll på grønne sletter,

der det ikke lever mer.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke