23. okt
Forsvar: Det er kraftig økende bekymring over utviklingen av forsvarsbudsjettet, skriver Trond Vangen.Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB SCANPIX
 
Økende bekymring om forsvarsbudsjettet
Blant forsvarsvenner i flere partier er det en kraftig økende bekymring over utviklingen av forsvarsbudsjettet som har blitt kraftig redusert siden Berlinmuren falt i 1989.

Publisert: 05.mar.2018 14:35
Oppdatert: 05.mar.2018 14:40

Denne sterke bekymringen deler jeg. Statsråd Bakke-Jensens (FD) sin redegjørelse bidro ikke til å berolige oss.

Forskjellige regjeringer har valgt å ta ut utbytte av økende fred, etter 1989. Og har sørget for en underfinansiering, av en struktur vedtatt av Stortinget, som ble stadig mindre og dårligere. I tillegg kom den doble ubalansen; mellom drift og investeringer samt mellom tildelte midler opp mot struktur og oppgaver. Dette førte til en stadig nedadgående spiral i forhold til nasjonal forsvarsevne, noe fokuseringen på innsatsforsvar og internasjonale operasjoner også medvirket i sterk grad til.

Forsvarsplanlegging er et spørsmål om å se (langt) framover. Problemet er at desto mer vi bygger ned, jo lengre framover skal vi helst se, fordi det tar lang tid å bygge opp forsvarsevnen. Dette gjelder både for materiell men ikke minst kompetansemessig. En skipssjef på fregatt eller en bataljonssjef tar det ca. 20 år å utdanne.

Uttrykket «forutseende utenrikstjeneste» er de fleste dessverre altfor godt kjent med. Den historiske erfaringen er krystallklar. Hver eneste gang i Norges lange historie Forsvaret er bygd ned, og/eller forsømt, så har nordmenn kommet til å angre på det.

Det er en ting som står fast, vår nærhet til Russland som er en stormakt og som allerede har vist ønske, evne og vilje til å bruke militær makt og/eller asymmetrisk krigføring i naboland (Baltikum, Georgia, Ukraina etc.). De som har lest et minimum av russisk/sovjetisk historie og litt kultur er ikke overrasket over Russlands måte å opptre på.

Å satse på Forsvaret har blitt sammenlignet med å tegne husforsikring, men det er mye mer enn det. Det er som å tegne forsikring på alt som betyr noe, sørge for å sikre verdiene samt å betale skatt slik at vi har brannvesen og politi dersom noe likevel skjer. Hva er våre felles verdier (økonomiske og menneskelige) verd dersom noen tar det fra oss slik som 9. april 1940?

I forsvarssammenheng er kvantitet (mengde) ofte en kvalitet i seg selv. Det må ikke glemmes i «regnestykket», som kan uttrykkes som «for alt vi har og alt vi er».

Med Solberg-regjeringen har forsvarsbudsjettet gledelig begynt å øke igjen og det er på tide å ta skikkelig grep og vise handlekraft, også i inneværende stortingsperiode i stedet for å skyve målet til slutten av neste periode. Dette er et ansvar som påligger regjeringen, men også Stortinget (som bevilgende myndighet).

Å nå NATOs mål på to prosent for vårt rike land er mulig hvis viljen er til stede når land som Estland, Hellas, Polen og Romania hadde klart det i 2017. Litauen og Latvia forventes å nå målet allerede i år.

Dersom forsvarsbudsjettet skal ha en reell mulighet til å nå minimum to prosent av BNP i 2024, må regjeringen forplikte seg til å halvere avstanden mellom dagens nivå på ca. 1,6 prosent og NATO-målet innen utløpet av denne stortingsperioden (2021). Det nytter ikke å skyve det ansvaret videre til neste periode.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke