23. okt
Dramatikk: På flukt med kongsbarnet Håkon Håkonsson. Maleri av Knud Bergslien.
 
Opplandene er navnet
Fylkessammenslåingen: Den rike fellesskapshistorien er et skattekammer for det nye fylket, skriver Gro Steinsland.

Publisert: 23.okt.2017 13:20
Oppdatert: 23.okt.2017 13:46

Den forestående sammenslåingen av de to fylkene Hedmark og Oppland trigger naturlig nok en navnedebatt. Begge parter skal ha sitt, ingen skal forfordeles. I slike saker er det ikke dumt å ha med seg historien, all erfaring tilsier at fellesskap og identitet starter der.

Legges historie og kulturtradisjon til grunn blir navnespørsmålet enkelt, for svaret ble gitt for nærmere ni hundre år siden. Da skrev en anonym nordmann den første norgeshistorien, Historia Norwegie, formulert på latin med tanke på en leserkrets ut over landets grenser. Denne for oss ukjente forfatteren hadde forbløffende kunnskaper om landsdeler og stedsnavn, han tumler med begreper som lovkretser og provinser og løfter frem tre overordnete landsdelssoner.

Her er ikke plass til den morsomme opphavsmyten om Nor og skapelsen av nordmennene på Dovrefjell. Vi må gå rakt på de nøkterne og presise geografiske betraktningene som historieverket presenterer.

Forfatteren deler landet inn i tre belter på langs: Kystlandet ytterst mot havet, skoglandet innerst mot svenskegrensen med de udyrkete ødemarkene i nord der samene lever. Den midtre sonen er karakterisert av fjell, den er svær i utstrekning og omfatter alt landet opp og nord for Viken: Ringerike, Hadeland, Toten, Romerike, Hedmark med Alvdalene, Mjøsa og landskapet rundt, Gudbrandsdalen med Lom og endelig det digre Dovrefjellsområdet som grenser til Trøndelag. Dette er kjerneområdet i landet og kalles for Opplandene. Her gikk de viktigste transportrutene fra sør til nord, noe som signaliserer impulser, kulturutveksling, møteplasser.

I dag kan vi se at med Opplandene går det en rød tråd i landets historie fra vikingtid og middelalder, med riksdannelse og statsbygging, Dovrefjell-symbolikk på Eidsvoll i 1814, nasjonsbygging og oppdagelse av fjellet. Tråden rekker helt frem til Birken og gjenåpnete pilegrimsveier. Denne røde tråden gir oss anledning til å snakke om Opplandene som nasjonens symbolske sentrum.

Symbolikken strekker seg ut over landets grenser. Island, Færøyene og Orknøyene, kongemakt og kirke flettet på ulik vis sin historie til Opplandene.

Harald Hårfagre vokste opp på Hadeland og ble fostret i Dovrefjell. I voksen alder ble han giftet med en representant for samefolket som slik ble symbolsk innlemmet i det norske riket. Krigerkongen Harald Hardråde presenteres som en etterkommer av samekvinnen Snøfrid. Den Olav som skulle bli landets helgenkonge, knyttes til Opplandene gjennom fødsel og dåp. For ikke å snakke om Håkon Håkonsson som styrte norgesriket på sitt største, skapte Europas første samlede landslov og regjerte gjennom internasjonale forbindelser i alle himmelretninger. Tradisjonen forteller at han som guttunge overlevde en dramatisk flukt gjennom Hedmarken og Folldal, en variant av den gamle myten om lederen som må prøves i fjellet. Kraften i de felles, overskridende fortellingene er slående, tenk bare på hva Birken er i dag.

Hva har ikke denne felles storregionen å øse av når det gjelder tradisjoner? Impulser kan regnes opp i fleng: folkehøyskolebevegelsen som startet i Hamar og bredte seg til Gudbrandsdalen og Gausdal med helt nye tanker om kunnskapstilegnelse. Bispesetet i Hamar som nyskaper for kirkelivet. Kraften fra tankesmien på Kolbotn ved Savalen der Garborg’ene skapte kulturhistorie, Aukrust i Lom og Aukrust i Alvdal, Vinjes Jotunheimen og Rondane. Spennet mellom storgårdene og husmannsplassene, Ringsaker-katedralen og Prøysen-stua, seterbruk, reindrift og tømmerdrift. Hele mangfoldet av landsdelstilknyttet kunnskap som gjennom årtusener er opparbeidet for å kunne «male muld til mat» i fjell og dal.

Den rike felleskapshistorien knyttet til Opplandene er et skattekammer for det nye storfylket. For å kunne utnytte dette vidstrakte områdets særegenheter hva gjelder naturressurser, næringsveier og kulturutvikling trengs navnet Opplandene som er ladet med fellesskapshistorier. Opplandene har aldri vært inneklemt eller innestengt, tvert imot rommer navnet minner om Opplandene som det symbolske kraftsenteret i Norges historie.

(GRO STEINSLAND er professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo)

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke