23. okt
Kosthold: Hvordan vil politikerne følge opp måltidsrutinene på sykehjem?FOTO: NTB SCANPIX
 
På tide politikerne gjør noe med underernæringen
Eldreomsorg: Underernæring på sykehjem er stadig et problem, til tross for all kunnskapen vi har skaffet oss om problemet.

Publisert: 19.feb.2017 14:20
Oppdatert: 19.feb.2017 16:21

Kosthold på sykehjem har vært et tilbakevendende tema i mange år. I sin nyttårstale løftet statsminister Erna Solberg fram Mohsen Jamei ved Bjørkelia bokollektiv på Gjøvik. Hans innsats for å endre måltidsrutiner med tanke på å unngå underernæring hos beboerne, og de erfaringer som de har gjort seg i etterkant av at endringene er satt i verk har fått stor oppmerksomhet. Vi utfordrer politikerne og spør hvordan de vil følge opp dette, og hvordan vil de hindre underernæring på sine institusjoner?

Vi ønsker alle tiltak til forbedringer innen eldreomsorgen velkommen, og er glad for at de som skaper positive endringer får oppmerksomhet. Men det er grunn til å spørre hvorfor dette temaet tross all forskning, og tross alle erfaringer som er gjort fortsatt dukker opp som «nyheter» . Eldre og demenssyke tilhører pasientgrupper som har særlig risiko for underernæring. Vi vet at underernæring øker risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet, forsinker rekonvalesensen og gir økt dødelighet.

Helsedirektoratet har utarbeidet «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring». Å være godt ernært har positiv effekt for pasientens velvære, bidrar til å bevare funksjon, gir bedre muskelstyrke, raskere sårtilheling, bedre immunforsvar og færre komplikasjoner. Man kan ikke alltid se hvem som er underernært, derfor bør alle som møter helse- og omsorgstjenesten få vurdert ernæringsstatus. Personer i risiko skal ha en ernæringsplan som inneholder målrettede tiltak for å bedre pasientens ernæringsstatus.

Helseforetakene og kommunene skal sikre at ernæring blir en integrert del av behandlingstilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Riktig ernæringsbehandling vil i tillegg til de økonomiske gevinstene også gi helsemessige gevinster.

Delikat mat i et hyggelig måltidsmiljø er grunnleggende faktorer for trivsel og god matlyst. Mat har en viktig sosial, psykologisk og kulturell betydning i tillegg til den ernæringsmessige. Noen ganger skal enkle tiltak til for at mennesker kan spise mer. Vi viser til den gode erfaringen ved Bjørkelia bokollektiv hvor tidspunkt for middagsservering ble flyttet til ettermiddagen. Beboerne spiste mer og hadde en mye bedre middagsopplevelse.

Ledelsesforankring er viktig, og på kommunenivå tenker vi da på rådmenn, kommunalsjefer og kommunestyre. God ledelse og tydelig ansvarsfordeling er en viktig forutsetning for at ernæringsbehandlingen skal bli en integrert del av behandlingstilbudet. Mellomledere er avhengige av støtte og handlingsrom for å utøve sin jobb. God omsorg og ernæringsbehandling er avhengig av kompetanse og oppfølging på alle nivåer i spesialist- og primærhelsetjenesten. Kjøkkenpersonalet skal blant annet ha kunnskap om og rutiner for mat og måltider i tråd med gjeldende anbefalinger, og de som jobber med og rundt pasienten/ beboeren må ha tilstrekkelig kompetanse om ernæringsstatus, -behov, matinntak, og målrettede tiltak. Det er et stort behov for flere stillinger for klinisk ernæringsfysiologer i begge sektorer. Grunnleggende ernæringslære inngår i dag som del i de fleste profesjonsutdanninger i helsevesenet, men det er behov for økt kompetanse utover dette.

Er det kommunepolitikerne og ledelse som utfra økonomiske hensyn står i veien for et bedre ernæringstilbud, eller er det manglende kunnskap, eller er det begge deler?

Det er gjennomført mange prosjekter og studier som viser at flere og bedre måltider er eneste fornuftige vei å gå, ikke minst med tanke på livskvalitet, allmenntilstand, søvn, helbredelse og mindre medisinbruk. Det er også en god investering å heve ansattes kompetanse på feltet. Dette øker trivselen både for de ansatte og pasientene. At eldre mennesker ikke klager på et tilbud er en veldig svak og upålitelig kvalitetsindikator, ingen burde la seg forlede til å tro at brukerundersøkelser alene er nok. Det er ved flere anledninger påvist alvorlig underernæring hos pasienter som ikke har blitt registrert.

Men altfor mange kommuner er avhengige av at enkeltansatte som Mohsen Jamei selv tar dette ansvaret. Det er ikke godt nok. Kommunepolitikere må nå tydelig på banen og sørge for at alle pasienter sikres og ivaretas på forsvarlig måte ernæringsmessig. Alt tyder fortsatt på at mange eldre og demenssyke helt unødvendig sulter og er underernært.

I Innlandet var Hamar tidlig ute. De senere år har flere kommuner tatt tak og løftet frem arbeidet med ernæring. Et eksempel er Eidskog, som viser at de vil og kan få til en positiv endring på dette området. Vi forventer flere kommuner som tar tak i dette arbeidet fremover.

Det er stortingsvalg til høsten. Vi vil se at temaet løftes inn i partiprogrammene. Vi vil se at politikere på tvers av partier evner å ta tak i noe som i politisk sammenheng bør være lett å gjøre noe med, og lett å enes om. Økonomisk er regnestykket enkelt, og samfunnsmessig besparende, noe Bjørkelia bofellesskap og flere med dem kan bekrefte. Politikere, det er dere som bestemmer om vi skal ha en verdig eldreomsorg eller ikke. Det er dere som kan sette en standard for å unngå store forskjeller mellom kommunenes tilbud.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke