buy Instagram followers
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
istanbul evden eve nakliyat
hacklink
paykwik
justin tv
paykasa paykwik
20. okt
 
Refleksjoner over mediemisbruk
Det er mangt å bekymre seg over hvis en vil det. Terrorhandlinger er en god grunn.

Publisert: 28.mai.2017 23:28
Oppdatert: 29.mai.2017 09:21

MENINGER

Men en kan også bekymres over at mediene, i særdeleshet NRK, aldri later til å bli ferdige med å minne oss om vederstyggelighetene.

Når en katastrofe inntreffer, som den i Manchester nylig, legges programmene raskt om. Det må umiddelbart gis plass til grufulle detaljer fra åstedet, med døde og sårede som fraktes bort, og skrekkslagne øyevitner som flykter i panikk.

Dette gjentas og gjentas i timevis, som om vi aldri blir mette på grusomhetene. Og bildene blir gjerne knyttet til alvorlige samtaler med korrespondenter. Disse må svare på spørsmål som egentlig ikke tilfører saken noe særlig.

En undres og tenker: Trenger vi mer enn å få en saklig og nøktern redegjørelse for at en grusom terrorhandling har funnet sted?

Hvor slutter den nødvendige informasjonen og påminnelsene om alvoret i situasjonen, og hvor begynner fråtseriet? For hvilken virkning har egentlig dette?

Blir vi mer bevisste og årvåkne? Tja. Rammer dette terroristene, og hindrer det nye anslag? Nei.

Er det en betimelig og virkningsfull påminnelse for politikere og ansvarlige myndigheter? Kanskje. Skaper det større trygghet? Neppe.

Det er vel fare for at virkningene ved den overdrevne mediedekningen av terrorhandlinger, naturkatastrofer og store ulykker blir denne: Først skapes skrekkslagenhet, deltakelse og sorg,- naturlig nok. Men ganske så raskt glemmer vi. Så når blomsterbergene visner, og ikke lenger noen står og holder om hverandre og skaper alvorsstemning, er vi raskt og likegyldig klare for neste dekning av terrorhandlinger og naturkatastrofer. For de kommer, ganske så sikkert.

Når en gammel mann først er i gang med bekymringene sine, er det nok å ta av: Vi går tur i nabolaget og stiene like bak bebyggelsen. Det er alltid stille, og få er å se. Det er lite ungeglam å høre fra glad lek. Ingen påbegynte barhytter eller plankeskur registreres. De burde finnes her, for alt ligger godt til rette.

Så tenker en litt tilbake. Hvilken glede representerte ikke hele hyttebyggingsprosessen. Mye måtte planlegges. Det skulle skapes enighet og gjøres alvorlige avtaler, om arkitektur, materialvalg og bygningsmetoder. Her var det mye å hente av glede og læring.

Men de vet ikke om det, de som sitter inne med sine smarttelefoner. For det er vel der de er, kanskje til og med ved siden av sine foreldre, i samme ærend.

Så sitter de der og taster, hver for seg, på søk etter spill, nyheter, meldinger, likes, mm. Og glade lekestunder og gode samværsstunder ofres.

Fra forskingshold ropes et alvorlig varsku om smarttelefonmisbrukets virkninger. Før tok vi vare på de saliggjørende stille stunder, de små avbrekk i syssel og arbeid. Og vi tok vare på dem med tanketom mysing ut i været.

Alt i liv og lagnad, på det gode og det vonde, kunne hjernen slippe å bale med ei stund. Den nødvendige hjernehvile er hjerneforskere blitt mer oppmerksomme på betydningen av.

Fortsatt finnes slike avbrekk i en travel og krevende hverdag. Og noen bruker dem sikkert slik de bør benyttes. Men ikke svært mange av smarttelefonistene. De griper i stedet til telefonen.

Og det som da skjer, er at avbrekket benyttes til febrilsk fingring for å oppdatere nyheter, Facebook, meldinger, likes. Alt fortrenger den nødvendige hjernehvile.

Forskerne ser med stort alvor på misbruket. Det har uheldig virkning i det lange løp. Diagnosen er denne: Vi kan infantiliseres, vi kan bli impulsive og miste evnen til å reflektere i ettertenksomhet før vi tar våre beslutninger. Derfor rådes det til at vi må ta til vettet og legge bort telefonen for ei stund, og sikre hjernehvilen.

Bare se på godgutten Trump. Han bekymrer. Det er ikke uten grunn at delegatene til helgens NATO-kongress er bedt om å ha korte innlegg med enkle ord og klare budskap, nettopp av hensyn til den celebre gjesten.

Begrunnelsen i denne seriøse påminnelse er faktisk at Trump så fort mister konsentrasjonen! Han går dermed klart inn i diagnosen til de bekymrede hjerneforskerne. For han tvitrer, tar beslutninger og skriver ut dekreter i fleng, infantilt og tydeligvis uten refleksjon.

Så langt har det gått bra, ropte han som hoppet ut fra 25 etasje, idet han passerte den niende.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
evden eve nakliyat