24. jul
 
Rødts vei til kommunisme i Norge

Publisert: 12.jun.2019 16:02
Oppdatert: 12.jun.2019 16:11

20.mai i HA forsøker Unni Kronstad å gjøre greie for hvorfor man kan stole på partiet Rødt og det partiet lover i sitt program. Det lykkes hun temmelig dårlig med.

Det første akrobatiske mageplasket i Kronstads resonnementer er hennes påstand om at Rødt ikke er et kommunistisk parti. I neste åndedrag skriver hun så at partiet har kommunisme som sitt endelige politiske mål. Hun forsøker å meisle ut et fundamentalt skille mellom kommunistisk organisasjonsform og kommunisme som styringsform når hun skriver: Vi lener oss fortsatt på marxismen som nytt (nyttig?) analyseredskap for å forstå kapitalismens innebygde logikk, men Rødt er ikke derved et kommunistisk parti. For et slikt parti bygger på helt bestemte organisasjonsprinsipper som ikke er i nærheten av det massepartiet Rødt nå er i ferd med å bygge opp.

Kronstad burde ha gjort greie for hvordan Rødts organisasjonsprinsipper ikke har noe å gjøre med de bestemte (kommunistiske) organisasjonsprinsippene hun viser til. Hvilke organisasjonsprinsipper legger i så fall Rødt til grunn for sin partivirksomhet? Er de arven fra humanismen og opplysningstida hun har i tankene?

Kronstad skriver videre: Rødt er et sosialistisk arbeiderparti som ønsker mer demokratisk styring av samfunnet vårt. Noen av hennes eksempler på slik demokratisk styring er: …at arbeidsplassen din ikke skal legges ned, hvordan overskuddet i bedriften du jobber i skal brukes, at godstrafikken på veiene må over på båt og jernbane. Hun runder av med: Når kunne du sist bestemme, ikke bare stemme? Når Kronstad skriver du i sitt innlegg, omfavner hun alle i Norge som ikke er politikere (som hun selv faktisk er) samt næringslivledere.

Dessverre unnlater Kronstad å gå inn på hvordan hun og Rødt mener at mer demokratisk styring skal gjennomføres utenom avlevering av stemmesedler ved valg. Det ville ha vært opplysende om hun i HA kunne ha gått mer detaljert til verks og gjøre greie for på hvilke måter hun og Rødt ser for seg hvordan mer demokratisk styring faktisk skal virkeliggjøres i Norge. Skal det for eksempel skje gjennom mer aktiv og styringsgivende bruk av arbeidslivsforeninger, medier, partipolitikk, særinteressegrupper, fysiske aksjoner, folkeavstemninger eller andre styringstiltak?

Helt til sist: Marxisme kan være et velegnet verktøy til å analysere økonomiske variabler i et samfunn som eiendomsforhold, produksjon av varer og tjenester, samt akkumulering og (skjev) fordeling av kapital og overskudd. Men historisk utvikling drives fram av flere variabler som naturgitte forhold og hendelser, religion / overtro, kulturelle særtrekk, enkeltmenneskers personlige særtrekk samt rene tilfeldigheter.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke