23. okt
 
Söderström - fristelser 5-5
Signert. Fredrik Söderström skriver om livsførsel og fristelser: Et eksempel på Söderström-modellen.

Publisert: 04.okt.2018 14:12
Oppdatert: 04.okt.2018 14:17

Spis mye bacon. Spis ingen bacon. Sykle til jobben og ta bilen til treningssenteret. Løp på fjellet eller stå på ski innendørs. Det er Atkinsmetoden, LCHF og 5:2-modellen. Vi skal holde på med triathlon, yoga og zumba. Det er treningsturer til Spania og helseuker i skogen. Fullkornspasta, vegetarisk mat og laktosefri melk. Vi skal kutte ned på arbeidstiden, ta vare på barna, tilbringe ferie på hytta og lytte til fuglenes glade kvitter.

Vi drukner i gode råd om hvordan vi bør leve vårt liv for å oppnå den optimale kroppen og den ultimate lykken. Det fins mange gode grunner til å ta vare på kropp og sjel, men enda flere grunner til å finne sin egen vei til et bedre liv. I en tid hvor vi stadig blir bedømt og gransket, i sosiale medier og i det virkelige livet, kan mennesker kjenne skyld, skam og stress over sin kropp og sitt liv. Slik jeg forstår det øker antallet ulykkelige mennesker, paradoksalt nok samtidig som mulighetene øker. Jeg sitter ikke med noen forklaring på hvorfor, men jeg er overbevist om at dette er noe vi kan endre på.

Jeg vet ikke om jeg lever et veldig sunt liv. Det får gjerne andre bedømme. Å leve i idrettsverdenen gjør meg ikke automatisk til en person som føler meg bra. Det er ikke min jobb å levere blod, svette og tårer. Min jobb er å sørge for at andre gjør det. Jeg definerer meg ikke som tjukk eller overvektig. Heller ikke smart eller veltrent. I hvert fall ikke fysisk. Derimot vil jeg påstå at min sjel har det toppers. Mitt liv er godt, og mentalt er jeg veltrent.

Jeg kunne kanskje behøvd å røre litt mer på meg og spist litt mindre. Men det er forbannet vanskelig. Min samvittighet blir ikke bedre av at jeg har muligheten til å leve nær mennesker som viser at forutsetningene til et bedre liv øker med karakter, disiplin og ambisjoner. Det gjør meg like deler motivert og stressa. Men det må sies at jeg har stor respekt for mennesker som bryter mønster, tar tak i sitt liv og forandrer tilværelsen, uansett om det handler om eliteidrettsutøvere, hverdagsmosjonister, overvektige eller mennesker som på grunn av skade eller sykdom blir nødt til å jobbe seg tilbake til livet.

Jeg slanker meg ikke, trener for sjelden og spiser sannsynligvis alt for mye. Dessuten er ikke alltid den beste maten den som er best for meg. Men jeg har min måte å leve på, og jeg liker virkelig livet. Jeg velger, ydmykt nok, å kalle den for Söderström-modellen. Den er ikke veldig komplisert, men den fungerer for et bra liv. I det minste for meg. Den bygger på at jeg med tiden har blitt miljøskadet, og den handler om å vinne kampen hver dag. Jeg tror at mennesker i bunn og grunn skal nyte livet livet, men vi skal selvfølgelig gjøre det med vett.

Det er en grunn til at jeg sluttet å spille hockey – jeg var lat og bekvem. I det minste når det gjelder det fysiske. På andre områder har jeg vanskelig for å opprettholde noen disiplin. Visse aspekter vedrørende min karakter kan det nok også stilles spørsmål ved. Det er fullstendig umulig å si nei til nybakte boller, potetgull på kvelden eller en ekstra sleiv med bearnaisesaus. Vel, kanskje om jeg hadde bevæpnede vakter rundt meg, men jeg tror at jeg også skulle kunne manipulere dem.

Så, her kommer et eksempel på Söderström-modellen: En strålende fredag morgen, solen skinner og humøret er på topp. Da koker jeg mine egg, lager en brødskive med avokado, og nyter det hele med et glass ferskpresset juice og en kopp kaffe. Da går jeg opp i 1-0-ledelse. En gåtur til jobben i raskt tempo, og vi er i gang. Nå er stillingen 2-0. I løpet av lunsjen bytter jeg gladelig ut kyllingsalaten med en kebabtallerken. I siste sekund velger jeg dog vekk brusen til fordel for vann. Der viser jeg litt karakter. Men stillingen har blitt redusert til 2-1.

Etter en bra dag på jobben blir det en løpetur langs Mjøsa. Ikke i altfor høyt tempo, og ikke altfor lenge, men tilstrekkelig for å øke ledelsen til hele 4-1. Nå føles det bra. Men det er da problemene begynner. En sjokoladebit, som belønning for løpeturen, og så smeller det 4-2. Et glass vin under matlagingen, og et ekstra ett til maten, og pang 4-3. Jeg spiser litt for mye, tar gjerne en ekstra porsjon, og nå har det blitt utligning. 4-4.

Nå er kampen på vippen. Plutselig oppdager jeg en pose med smågodt. Uimotståelig. Nå har jeg mistet taket på en klar ledelse, og ligger under 4-5. Nå må noe skje. Jeg må helt enkelt ta en råsjangs og ta ut målvakten. Denne gangen valgte jeg å legge meg tidlig, med en god bok. Jeg sovner til 5-5 og med et smil om munnen. Det er ikke alle dager som slutter like lykkelig, men jeg har det bra og trives med livet. Jeg har funnet en måte å leve på som faktisk er levelig. Det er det livet går ut på.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke