buy Instagram followers
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
istanbul evden eve nakliyat
hacklink
paykwik
justin tv
paykasa paykwik
20. okt
 
Sparebanken er den nye aviseieren
Medier: Å drive norske lokalaviser har blitt en sak for filantroper som driver veldedighet.

Publisert: 27.feb.2016 07:27
Oppdatert: 27.feb.2016 07:32

Det var en tid da norske avisredaksjoner ikke behøvde å forholde seg til budsjetter.

Pengene rullet inn fra abonnentene, løssalgskjøperne rev avisene ut av kioskstativene og annonsørene visste at skulle du nå bredt ut med ditt budskap måtte du annonsere i avis.

I boka «Sex, drap og dårlig ledelse» forteller forfatter Trygve Aas Olsen om hvordan Dagbladet først fikk et budsjett å forholde seg til på midten av 70-tallet.

Før det var økonomien styrt som en kasse, hvor pengene kom inn og ble brukt fortløpende. Ble det for lite inntekter økte man bare løssalgsprisen med 25 øre. Eierskap i avishusene ga avkastning for eierne, og var en god investering.

På få år har dette endret seg dramatisk. Mandag denne uka kom nyheten om at Sparebankstiftelsen DnB kjøper aviskonsernet Amedia, og med det blir eiere av 70 lokalaviser

Den nye eieren av landets nest største mediekonsern er tydelig på at det ikke er økonomisk avkastning som er målet. Det er sitt ansvar for allmennyttige formål stiftelsens direktør Andre Støylen vil ivareta.

Han innrømmer at det er veldedighet stiftelsen driver med, når den kjøper Amedia.

Eller som han sier: Vi driver med filantropi, ikke sponsing.

Nå skal det sies at Støylen og hans stiftelse har aktverdige grunner for å bruke en drøy milliard på aviskonsernet.

Lokalaviser har stor betydning for demokrati, kultur og organisasjonsliv.

Dette er som vakker musikk i øret for alle som jobber hver dag med å oppfylle oppdraget som limet i lokalsamfunnet, og forsøker å være arenaen for den offentlige samtalen i skarp konkurranse med sosiale medier.

Sparebankstiftelsen DnB har blitt mottatt med jubel.

Vi trakk vinnerloddet, sier ansvarlig redaktør i Drammens Tidende, Kristin Monstad til Dagens Næringsliv.

«Stiftelsene har ikke dette kvartalskapitalistiske behovet for å levere resultater på kort sikt», sier mediekommentator Sven Egil Omdal i velkjent polemisk stil

Selv mannen som ertet på seg de Amedia-tillitsvalgte med uttalelsen om at «vi skal kutte masse framover», er i et annet modus etter oppkjøpet.

«Det viktigste er at alle, fra eierne og ned, ønsker at vi nå skal bruke alle krefter og store ressurser på lokaljournalistikk i en digital framtid», sier konsernsjef i Amedia, Are Stokstad til Journalisten.

Det er nyheten om at de nye eierne ikke vil kreve utbytte av investeringen som gjør at mange nå håper at tiden for kostnadskutt er over.Det er fare for at de gleder seg for tidlig.

Det er ikke de store utbyttene som har svekket mediebransjen de siste årene. Fakta er at LO og Telenor allerede i 2013 annonserte null i utbytte på grunn av det store fallet i annonseomsetningen.

Siden har fallet bare fortsatt.

Salget av Amedia gir Telenor et tap på aksjene på over 300 millioner kroner.

Også LO har tapt penger som Amedia-eier. Pengene renner ikke lenger inn i kassa til mediehusene.

Å bli eid av en stiftelse kan høres besnærende ut. Dagsavisen gikk ut av A-pressen i 1999 for i stedet å etablere seg som stiftelse.

Årene som fulgte var en kontinuerlig kamp mot konkurs, og en jakt på nye eiere med penger.

Selvsagt hjelper det å være eid av en rik stiftelse, som Sparebankstiftelsen DnB tross alt er. Men det er ingen grunn til å tro at DnB vil putte mer penger inn i Amedia enn selve kjøpesummen.

Virkeligheten er fortsatt at Google og Facebook tar nesten fire milliarder kroner av det norske annonsemarkedet, uten å bidra med journalistisk innhold i det hele tatt.

På sett og vis markerer kanskje Sparebankstiftelsens oppkjøp at avisene har rykket tilbake til start?

Den avisen du leser akkurat nå ble ikke laget for å tjene penger da den så dagens lys for 90 år siden, men for å spre arbeiderbevegelsens ideer og være motpol til de borgerlige avisene.

Det var ideell virksomhet som lå bak mange av avisetableringene, ønsket om å formidle og påvirke.

De lange historiske linjer gir avisene en viktig plass i demokratiet, ikke minst når det var truet. Det var ikke uten grunn at mange aviser ble stengt av tysk okkupasjonsmakt under den andre verdenskrig. Avisene brakte da som nå det frie ord, og ble opplevd som en trussel.

Det er i dette perspektivet vi ser at det er logikk i oppkjøpet til Sparebankstiftelsen DnB.

For 50 år siden var det gjerne to dagsaviser i samme by, for å ivareta bredden i meninger. Den lokale aviskrigen er for lengst avsluttet. Nå handler det om å ivareta eksistensen av lokalt innhold som publiseres ut fra anerkjente presseetiske retningslinjer.

Eller som direktør Støylen formulerer det: «Veldig mange av de tingene vi støtter har stor glede av at det finnes en god lokalavis. En lokalavis som når bredt har en helt annen funksjon enn en Facebook-gruppe».

Landets største mediekonsern Schibsted fulgte opp Sparebankstiftelsens oppkjøp med forslaget om at alle norske mediehus skal samarbeide om både innhold og distribusjon.

«Hvis vi skal ha en levende presse i Norge i framtida, må det en nasjonal dugnad til», sa styreleder i Schibsted, Ole Jacob Sunde til Aftenposten. Det er uklart hvordan dette kan konkretiseres, men utfordringen bør ikke avfeies. Det er slaget om norsk journalistikk som står nå.

God helg!

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
evden eve nakliyat