buy Instagram followers
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
istanbul evden eve nakliyat
hacklink
paykwik
justin tv
paykasa paykwik
20. okt
ÅKERSPENNA: Det er kanskje gullfunnene og den veldig spesielle Åker-spenna som er Åkers «ansikt utad». Gullskatten er likevel mer enn «bare» en skatt, og slik som haugene har den fungert som en brikke i et sosiopolitisk spill. foto: Eirik Irgens Johnsen
 
Stemmeløse Åker gård
Står i en særklasse som en av de mest kulturhistorisk rike områdene på Hedmark, og kan ha fungert som et hovedsete for Innlands-Norge i årene mellom 500–900 e.Kr.

Publisert: 30.jun.2016 04:00
Oppdatert: 30.jun.2016 09:37

Til tross for et forsøk på å bygge et arkivsenter på området står gården og landskapet tomt. Åker-funnet, med den velkjente Åker-spenna i front, er plassert i et monter i Oslo.

Museets besøkende står midt i hovedstadens «skattkiste», blendet og forført av gullets glans. Tilbake står et par stabbur, en gård, og en kontekst som er «glemt». Hvor ble det av bæreren av spenna, håndverkeren som laget den, læregutten som hjalp ham og menneskene som transporterte det elde metallet?

Trolig på bakgrunn av blant annet maktsentralisering i jernalderens Skandinavia, der store deler av Norden blir fastere organisert og styres av en fåtallig maktelite, oppstår og utvikles enkelte bosettinger til å bli såkalte «sentralplasser».

Dette var veletablerte bosettinger som er blitt tolket på bakgrunn av sin multifunksjonalitet, hierarkiske inndeling og plasskontinuitet. Disse fungerte som sentra i større regioner, som et mulig samlingspunkt for kultisk aktivitet og handelsvirksomhet. Over tusen år senere ser vi fortsatt restene etter disse dynastiene og deres maktspill gjennom landskapets kommunikative karakter.

Slike sosiale markører finner vi også i Åker-området ca. 3 kilometer øst for Hamar. I Per-Øyvind Sandbergs bok «Åker gård i Vang – Bind 1: Fra høvdingsete til herregård» nevnes Schønnings reiseberetninger fra 1776 hvor Hedmark, og spesielt Åker-området, allerede her får stor oppmerksomhet for dets mange synlige fornminner.

Skulle man f. eks til Løten eller Vang, ved å bruke landeveien eller vannveien, ble man «tvunget» til ferdes over Åkers grunn. Storhaugen på Elvsholmen, med sine mål og beliggenhet, må ha gjort inntrykk på de reisende. Haugen ble som en grensemarkør og en kontrollerende faktor i en samfunnsorden som gjør seg gjeldende i overgangen til yngre jernalder.

Det er kanskje gullfunnene og den veldig spesielle Åker-spenna som er Åkers «ansikt utad». Gullskatten er likevel mer enn «bare» en skatt, og slik som haugene har den fungert som en brikke i et sosiopolitisk spill.

I Åker-spennas utforming tvinnes mennesker og dyr sammen i et flettverk. At mennesker kunne skifte ham gjennomsyret den norrøne trosforestillingen. Spenna knytter dermed kanskje dens bærer til den kultiske sfæren, i et maktspråk som var forstått i store deler av Europa, og var med på å legitimere bærerens sosiale posisjon. Funnene setter landskapet rundt Åker og Åker gård i en spesiell sammenheng både nordisk og nasjonalt. Likevel synes betydningen av landskapet å være noe neglisjert, og dets merkverdige historie å ha forsvunnet mellom to stabbur.

I den sammenheng vil jeg støtte opp om statsarkivar Vigdis Stensby og hennes innlegg i Hamar Arbeiderblad 27.11.2015, der hun sårt savner liv i de historiske bygningene. Stensby skriver at staten i 2004 kjøpte gården for å bygge et arkivsenter, men at det som står igjen av prosjektet er at noen bruker litt lagerplass.

I stedet sliter både Statsarkivet og Anno museumsavdeling på Domkirkeodden med trangboddhet. Lignende sentra vokser opp andre steder i landet og blir godt besøkte kulturinstitusjoner.

Jeg siterer: «Kultur og kulturvern er ikke gratis.» Grunnen til at dette bør settes på dagsorden er denne historiens forankring, ikke bare i vår regionale, men også nasjonale identitet. Her ligger det et stort potensial for både forskning og historieformidling. Skal dette kapitelet i Hedmarks historie bevares for ettertiden må det settes ytterligere fokus rundt landskapet og gården, dessuten må vi nå fram til den yngre garde.

Et senter på Åker gård ville både gagnet skolen og kommunen som sådan. Kanskje vil de arkeologiske undersøkelsene, som i disse tider foregår ved Åker, og resultatene av disse, hjelpe oss å «få ut hodet av» skattekista. Historien må opp og fram, men blir ikke aktuell uten vår hjelp.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Artikkelforfatter: Elise Knudsen
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
evden eve nakliyat