buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
Kayseri escort bayan
sirinevler escort beylikduzu escort atakoy escort sisli escort atakoy escort sisli escort sirinevler escort beylikduzu escort beylikduzu escort
ankara escort ankara escort bayan
14. okt
 
Stillheten, vi både elsker og frykter den
Signert. Helén Rønningsbakken skriver om stillheten: Jeg har opplevd både stillheten alene og stillheten sammen med andre som noe av det beste og vanskeligste i livet.

Publisert: 31.jan.2019 11:45
Oppdatert: 31.jan.2019 12:26

«Kan du skru ned volumet? Jeg kan ikke høre hva jeg tenker.»

Vi lever i ei tid der vi så og si uavbrutt mates med sanseinntrykk. Produserte bilder og lyd fyller de fleste av dagens timer.

Hvor mange hjem finnes det ikke der tv-en står på gjennom ettermiddagen og kvelden eller gjennom hele helgen, uten at noen egentlig aktivt ser på et program? Og forlater du rommet med tv, så kan du banne på at det står en radio og skurrer i det neste, uten at noen egentlig hører på denne heller.

Foretrekker vi støy fra utsiden for å slippe unna våre egne tanker? Eller enda alvorligere, våre egne følelser? For det er et faktum at mange av oss frykter stillhet.

For min egen del representerer stillhet både noe av det beste og det vanskeligste i livet.

Jan Garbarek formulerte det en gang slik «Stillheten er som et hvitt lerret. Den kan være en trussel eller en invitasjon, avhengig av hvordan du befinner deg i forhold til deg selv.»

Jeg er en av dem som trenger en del stillhet, i den forstand at den er fravær av kunstig støy.

Når jeg går i skogen setter jeg ikke propper i ørene for å høre en podcast. Jeg liker lyden av mine egne skritt på stien, skosålene som treffer mose og barnåler, og det beste med skituren er stavtakene som knaker mot frossen snøsåle. Det gir meg mulighet til å høre hva jeg tenker, enten det gjør godt eller vondt.

Når jeg skriver gir stillheten meg ro til å lytte til ordene, hvilken klangbunn de har, hvilke følelser de bunner i. For den som jobber skapende, enten det handler om å komponere, male eller skrive, tror jeg dette er ganske gjenkjennbart som et behov. Det hvite lerretet inviterer meg inn, fraværet av støy åpner for muligheter. Stillheten har strenger.

I den andre enden finner vi den stillheten som gjør at vi hører støyen fra innsiden bedre; motstridende følelser, lyden av egen devaluering, tanker som går i sirkel og skaper uro.

Det hvite lerretet forblir hvitt og blender meg. Stillheten blir altomfattende og øredøvende, og jeg frykter den. Å holde den unna med ytre støy kjennes som en enkel utvei, her og nå.

Det finnes mange strategier for å holde stillheten på avstand, du kan overdøve den med small talk, tv-serier og timer på facebook, drukne den i bedøvende promille eller overfylle kalenderen med aktiviteter. Men på et eller annet tidspunkt, enten du vil eller ikke, så er du nødt til å anerkjenne også denne stillheten. Uten å våge den så tror jeg at balansen i livet vil bli mer og mer forstyrret.

Stillhet sammen med andre mennesker kan også være fantastisk, slik jeg opplever det. Som en samstemt harmoni.

Om stillheten sammen med andre kjennes god avhenger nok også mye av både hvordan vi befinner oss i forhold til oss selv og hverandre.

Jeg har ofte tenkt at mennesker som det er godt å oppleve stillhet med, det er mennesker jeg bør sørge for å beholde i livet mitt. I et støyende samfunn er det sjelden å finne både menneskene og øyeblikkene som tåler stillhet.

For snart ti år siden var jeg i Abuko i Gambia, det fantes ikke kjørbare veier der, og heller ingen elektrisitet. Om kveldene var landsbyen omkranset av mørke og stillhet, vi satt under et tre og drakk te ved et lite bål, uten at noen sa så mye. Gnistene fra bålet knitret litt, sangen fra sirisshannene fylte hagen, stillheten mellom menneskene kjentes aldri unaturlig eller trykkende.

I den vestlige verden setter vi retoriske ferdigheter høyt, samfunnet er i stadig endring og sanseinntrykkene overfores. Da jeg reiste hjem til Norge hadde jeg med meg en ro jeg sjelden hadde opplevd.

Å tåle hverandres stillhet handler nok mye om hva vi kommuniserer til hverandre. 80 prosent av det vi kommuniserer skjer nettopp uten ord, ansiktet og kroppen forteller mye mer enn en setning.

Det sies at tale er sølv, taushet er gull. Men akkurat der er jeg litt uenig, jeg definerer stillhet og taushet som ganske forskjellig. Stillhet kan være gull, det kan ligge et stort og åpent språk i stillheten, nettopp som i det inviterende hvite lerretet Garbarek beskriver.

Men i tausheten mellom mennesker opplever jeg at det ofte ligger noe usagt, dette usagte er oftest ikke et åpent språk. I verste fall kan tausheten bli et maktspråk mellom mennesker, et tydelig språk uten ord som mer eller mindre bevisst brukes for å skape usikkerhet og utrygghet. Tausheten som maktspråk avler gjerne en vond stillhet som har en tendens til å eskalere.

I den gode stillheten sammen med andre ligger det både et nærvær og en opplevelse av delt virkelighet. I tausheten mellom mennesker finner vi etter min erfaring ofte det motsatte, denne stillheten bunner snarere i mangel på dialog og er en ensom opplevelse.

Jeg har opplevd både stillheten alene og stillheten sammen med andre som noe av det beste og det vanskeligste i livet.

Men enten den er inviterende eller noe vi frykter, så bør vi med jamne mellomrom skru ned volumknappen nok til å høre hva vi tenker.

Diakon Hans Eskil Vigdel uttrykte det en gang slik «Stillhet er ikke fravær, det er nærvær av det du mistet i bråket.»

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
Şehirlerarası evden eve nakliyat