buy Instagram followers
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
istanbul evden eve nakliyat
hacklink
paykwik
iptv
justin tv
paykasa paykwik
21. okt
Grått Skifte: De er en del av det grå skiftet som kommunene vil bli preget av i årene som kommer.
 
Store endringer, likevel
Kommunene: Selv om det ikke ble noen kommunesammenslutninger i Innlandet, har kommunene store endringer å se fram mot, skriver Trond Lesjø.

Publisert: 22.jan.2017 13:03
Oppdatert: 22.jan.2017 13:15

Kommunene og fylkeskommunene i Innlandet har sagt nei til å gå sammen i nye kommuner, det blir derfor ingen endringer her om ikke Stortinget vedtar å forlate frivillighetslinja.

En del drivere i utviklingen i og rundt kommunene tilsier at det likevel vil måtte bli store endringer i kommunal sektor framover. Alle disse driverne vil gi utfordringer og muligheter som vi må evne å utnytte. Jeg vil ta en kort gjennomgang av noen av disse nedenfor.

Grønt skifte. Parisavtalen som nå er ratifisert innebærer at vi skal kutte 40 prosent av CO₂-utslippene våre innen 2030. Dette vil kreve endringer også i kommunal sektor, transport og drift ellers må endres for å sette mindre CO₂-avtrykk fra virksomheten. Planlegging av bosettingsmønster for boliger og fritidsbebyggelse vil påvirkes sterkt. Grønt skifte gir også mange muligheter for vekst innen bioøkonomi og andre sektorer når miljøkostnadene øker. Vi er snart ett av de få snøsikre områder og vokser i turisme, for å opprettholde snøforholdene er det grønne skitet essensielt.

Grå skifte. Det kan være stor usikkerhet om hva det grønne skiftet innebærer, ikke minst etter at USA kanskje trekker seg fra Parisavtalen. Langt mer sikkert er det at vi går mot et grått skifte. Vi blir flere eldre og disse utgjør en stadig større andel av befolkningen, særlig i Innlandet. De eldre er friskere, rikere og mer bevisst sine rettigheter enn dagens eldre. Når baby-boomen fra 1946 blir 80 år i 2026 vil etterspørselen etter helse og omsorgstjenester øke kraftig framover. Dette vil kreve ressurser både rent økonomisk og av arbeidskraft. Om ikke en svært stor del av tilgjengelig arbeidskraft skal gå til denne sektoren må det betydelige endringer til i hvordan vi løser disse oppgavene. De nye pensjonistene er rikere, vant til å bruke penger på seg selv og vil etterspørre nye tjenester innen helse, reiseliv mv. Dette er markeder vår region kan vokse i. At de eldre er friskere innebærer også at de kan bidra som ressurs både i frivillig sektor og i arbeidslivet lenge. Den viktigste omstilling er derfor kanskje hvordan vi tenker om aldring.

4. industrielle revolusjon. Kunstig intelligens og robotisering medfører det noen kaller den 4. industrielle revolusjon. Det nye er at det vi regnet som «sikre» kompetansearbeidsplasser vil bli erstattet av datamaskiner. Dette vil også påvirke kommunal sektor. Det er usikkert hvordan og hvor raskt, men det ligger store muligheter her til å løse oppgaver raskere og bedre enn før innen yrker som leger, jurister, saksbehandlere osv. Digitalisering i bred forstand vil prege utviklingsarbeidet i vår sektor framover.

Mulighetene for å skape ny virksomhet er også store for dem som finner områder der en kan være ledende i å utvikle og tilpasse teknologien.

Sterk sentralisering. I Norge som i resten av verden pågår det en sterk sentralisering mot de større byer. Innlandet har klart svakere vekst enn disse områdene og den vekst vi har er knyttet til innflytting, i stor grad fra utlandet. Siste befolkningsframskriving fra SSB viser at ingen kommuner i Innlandet har naturlig vekst (fødte – døde) fram mot 2040. Veksten framover må komme fra innenlands flytting og innvandring fra utlandet. Mye av veksten de senere år kommer fra arbeidsinnvandring fra EØS-området, grunnet sterkt arbeidsmarked her og svakt hjemme. Dette kan endre seg. Skal Innlandet få en større del av veksten må vi utvikle et internt arbeidsmarked som er attraktivt nok til at familier velger å flytte hit. Kommunikasjon mot Oslo-området er bra, men ikke tilstrekkelig til at vi får denne veksten. I småbarnsfamilier vil ikke begge pendle langt.

Offentlige finanser. Vi har i de senere år hatt mulighet til å fase inn stadig mer oljepenger i vår økonomi, takket være en klok forvaltning av petroleumsformuen. Denne veksten måtte en gang ta slutt og nå kommer den tidligere enn forventa på grunn av oljeprisfallet og lave renter. Beregninger fra finansdepartementet i 2011 viste at selv uten standardendringer måtte vi øke netto skattenivå med seks prosent av BNP i 2060 bare på grunn av endringer i befolkningen. Alle ser at en slik endring ville bli krevende, jeg ser fram til nye beregninger i perspektivmeldingen som kommer fra Regjeringen i vår.

Store endringer – likevel. Denne meget raske gjennomgangen skulle vise at det er behov for store endringer i kommunal sektor de nærmeste årene. Dette vil kreve nytenking og omstilling, ikke minst i måten vi tenker på. Vi må finne nye måter å løse oppgavene på og vi må se på hvilke behov det offentlige skal løse. Bruker-betalinger må gjennomgås på nytt. Samspill med private bedrifter og ikke minst frivillig sektor / lokalsamfunnene må utvikles for å oppnå gode løsninger.

Prioritering, nytenking og omstilling vil være spennende og krevende både politisk og faglig for vår sektor framover. KS vil bidra med utvikling av rammevilkår og verktøy for sektoren og søke å bidra til at våre kommuner lykkes i dette arbeidet. De nærmeste 10 år vil være særdeles viktig for om vi lykkes i dette arbeidet, det vil kreve mot til å prøve og rom for å feile.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
evden eve nakliyat