23. okt
 
Svar til Marte Kari Sommer

Publisert: 26.jan.2017 20:00
Oppdatert: 26.jan.2017 20:29

Jeg forstår godt det Marte Kari Sommer skriver i HA 9. januar om fellesskap og tilhørighet, ja, trives sammen med. Det er viktig å ha noen å dele tanker med. Problemer også. Akkurat det samme som i en strikkeklubb, en rett og en vrang. Det er en setning i innlegget som jeg holdt på å sette kaffen i vrangstrupen over: «Frelst ved troen på Jesus og ikke av gjerningene våre»?

Jeg leste setningen omtrent 15 ganger, så det er ikke noe feil med synet mitt i dette tilfellet heller, som jeg først innbilte meg. Men skulle være slik at den er skrevet den riktig likevel, er jeg så uenig som det går an å bli. Bare man er frelst så kan man altså være en dj……. mot både mennesker og dyr, ja, alt som lever pluss jordkloden og universets alle andre planeter i tillegg til himmelen sjøl?

Det er gjerningene våre som teller, ikke tilbedelse eller frelse. Ikke en gang trussel om å bli kastet i ei ormehule kan få meg til å skifte mening. Og alle som kjenner meg vet at slanger og ormer er jeg livredd.

Videre skriver hun at Gud nok hører meg og andre mennesker som ber til ham, men at han ville satt pris på om jeg leste Bibelen for å bli mer kjent med ham. Jeg skrev i forrige innlegg at jeg bare blir mer forvirra enn klok av å lese bibelen. Og det kan jeg jo ikke si dersom jeg ikke har prøvd det. All ære til henne og andre som leser bibelen og andre hellige skrifter, men jeg gjør altså ikke det. Jeg sier ikke at jeg sitter på den eneste sannhet, men jeg tillater meg å stå for det jeg tror på. og det er altså Gud og skaperverket. Og jeg tror på meg sjøl. At Gud og jeg i fellesskap har fått til en ordning er av underordnet betydning for andre, men slik er det. Uten trossamfunn, eller sekter som jeg lærte av bestemor at det heter, og hun var tross alt pinsevenn.

Jeg er fullstendig enig med henne i slutten av innlegget, der spiser vi av samme fatet, akkurat som småfuglene ute på brettet foran kjøkkenglasset mitt. Det får meg forresten til å tenke på noen strofer jeg har lest et sted: «Ikke en spurv faller til jorda uten at jeg vet det», og «det dere gjør mot mine minste små, gjør dere også mot meg» (fritt oversatt).

Det vi er så hjertens enige i er dette: «I forhold til Gud er vi tross alt små mennesker med en begrenset hjerne (jepp) Vi kan fort lage oss et Gudsbilde som er for lite, formet av vår egen tanke (jepp) Og at Gud vil at vi skal gjøre gode ting for dem som er rundt oss og der vi ellers har mulighet (dobbel jepp)». Ser du, tar vi bare de siste setningene her, så koker alt inn/ned inn til at det er tankene og gjerningene våre som betyr noe.

Amen, som bestemor lærte meg betydde «La så skje».

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke