buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
Kayseri escort bayan
sirinevler escort beylikduzu escort atakoy escort sisli escort atakoy escort sisli escort sirinevler escort beylikduzu escort beylikduzu escort
ankara escort ankara escort bayan
17. okt
 
Takk for nå
Signert. Linn Sigurdsen skriver om vennskap: Noen mennesker tramper inn i hjertet ditt, tar stor plass, og betyr hele forskjellen.

Publisert: 30.jun.2017 06:22
Oppdatert: 30.jun.2017 06:55

Forrige uke hastet stressa foreldre fra den ene avslutningen til den andre.

Vi har laget mat til felles bord, hørt og sett opptredener som har rørt oss på forskjellig vis, og nå er vi klare for å lande trygt og godt inn i den o’ store sommerferien.

For mange er en epoke over, og de skal ta fatt på en ny. Noen er ferdig i barnehagen og er klare for 1. klasse til høsten, andre skal gå fra å være de eldste på barneskolen til å bli de yngste på ungdomsskolen.

Plutselig skal de splittes opp, fordeles og blandes med helt nye elever fra andre skoler. Mange er endelig ferdig med ti år i grunnskolen, og er klare for helt nye utfordringer.

Videregående venter, med ansvar for egen læring og en skoledag som i større grad er fylt av egne interesser. Noen tar fatt på hybeltilværelsen for første gang, og må lære seg å både vaske klær og lage mat selv.

Voksenlivet står for tur, også er man kanskje ikke klar. Man vil snu og gå tilbake til det trygge.

Foreldrene er sentimentale, feller en tåre eller ti mens de sukker «tenk så fort tia går», mens andre er litt letta og tenker i sitt stille sinn at «åh, vi kom oss igjennom dette året også!»

Det er ikke tvil om at det er mange følelser i sving her. Relasjoner og trygge rammer brytes opp. Favorittlæreren, som kanskje er den eneste i hele verden som forstår deg, blir igjen på den gamle skolen.

Bestevennen din kom kanskje i en annen klasse eller til og med på en annen skole, og verden raser.

Det er nesten umulig å forestille seg at livet kan fortsette uten disse menneskene ved vår side. Men jeg kan love deg at det går fint.

«En fremmed er en venn du ennå ikke kjenner» pleier vi å si litt spøkefullt i vår familie. Men det er alvor og sannhet i det også.

Jeg hadde en aller aller bestevenninne når jeg gikk på barne- og ungdomsskolen. Vi var nærmest siamesiske tvillinger.

I løpet av ungdomsskolen tok jeg en del dårlige valg, og vi mistet sakte, men sikkert kontakten. Plutselig var vi bare bekjente som så vidt hilste på hverandre når vi møttes på gata.

Helt merkelig hvordan man kan vokse fra hverandre på denne måten, ta valg som fører oss i helt forskjellige retninger.

Senere tok vi opp igjen kontakten. Vi lever hver våre liv, og møtes ikke så ofte. Men når vi møtes er det noe av det mest naturlige i verden. Hun er som en søster for meg, og kommer nok alltid til å være det.

Det var ikke før jeg ble voksen at jeg skjønte hvor viktig hun har vært for meg. Hvor viktige vi var for hverandre. Avgjørende kanskje, for at livet ble slik det har blitt.

Vi er akkurat her, akkurat nå. Vi har de vennene vi har, de kollegaene og den familien vi har. Jeg tror vi alle kan se tilbake og kjenne på savn.

Kanskje savner vi en bestevenn fra barndommen, en bestemor, en pappa. Kanskje en nabo?

En trygg person som har gitt oss nærhet og varme, forståelse og aksept. En person som har være der for oss i en epoke i livet.

For det er nettopp det det er. En epoke.

Jeg kjenner mange mennesker. Noen er nære, de aller fleste er bekjente.

I jobben min møter jeg veldig mange fine folk, og flere av dem har vært en utrolig viktig brikke i mitt puslespill som heter livet.

Siden jeg har med frivillige arbeidere å gjøre, sier det seg selv at kollega-listen blir lang. Men det er her jeg har lært noe viktig! Jeg har lært å gi slipp, og akseptere at livet leves i epoker, bølger og daler.

Jeg har lært at noen mennesker bare tramper inn i hjertet ditt, tar enormt stor plass, og betyr hele forskjellen akkurat der og da.

De kan snu opp ned på både tanker og følelser uten at de kanskje selv vet det engang. Også forsvinner de, sakte, men sikkert, eller hardt og brutalt ut av livet ditt.

Jeg har også lært at noen mennesker står der, stille og rolige i bakgrunnen, følger deg med rolig skritt hele livet. Nå og da, kanskje en gang i året eller to, stryker de deg forsiktig på ryggen bare for å gjøre deg oppmerksom på at de fortsatt er der og ikke har tenkt seg noe sted.

Alle disse relasjonene. Alle disse vennskapene. De kommer og går, de setter spor i hjertet vårt og sjela vår.

Vi må ta vare på de gode minnene og snakke varmt om hva de har betydd for oss og at de har fått oss til å vokse. Også må vi ønske nye vennskap velkommen. Gi de en sjanse.

Hvem vet, kanskje er den fremmede på første rad den personen som kommer til å bety hele forskjellen de neste årene?

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
evden eve nakliyat