buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
Kayseri escort bayan
sirinevler escort beylikduzu escort atakoy escort sisli escort atakoy escort sisli escort sirinevler escort beylikduzu escort beylikduzu escort
ankara escort ankara escort bayan
17. okt
Krig: Det aller verste - det er vel i øyeblikketAleppo.Foto: Det russiske forsvarsdepartementet
 
Trenger vi stadig minnes om det aller verste?
Trenger vi egentlig å få vite alt og stadig bli minnet om det aller verste?

Publisert: 03.jan.2017 17:31
Oppdatert: 03.jan.2017 17:57

Det spørsmålet melder seg etter daglig å ha blitt foret med disse nyhetene de siste part-tre dagene:

�Terrorangrep i Istanbul – 39 drept – 69 alvorlig såret.

�Båtkatastrofe i Indonesia – mange omkommet – tallet stiger.

�Fengselsopprør i Brasil – 50 drept.

�Selvbomber tar livet av 30 mennesker i Bagdad.

�Sultkatastrofe i Sudan.

�Flukten fra Aleppo.

�Flomkatastrofer i India.

�Kjedekollisjon på motorveien i Tyskland.

osv osv.

Dette er noe av det som åpenbart har hatt den høyeste prioritet når ansvarlig redaksjoner daglig har gjort sine valg. Siden det brutale terrorangrepet i Istanbul, har dette vært førsteprioritet i alle medier. I går toppet det seg med opptak av selve udåden. Og dette blir dvelende delt med seerne. Snart blir det vel ledsaget av egnet musikkakkompagnement. Ofte blir det bortimot fråtsing i sorg og lidelse. Vi blir delaktige i høyst personlige tragedier. To barn står lammet og kraftløse i ruinene, to gutter står ved kista til faren. Kameraet dveler ved sorgtunge barneansikter. Det slipper ikke taket før fortvilelse og sår gråt blir nærgående formidlet.

Hva bestemmer valgene, og hva sitter vi nyhetsforbrukere igjen med? Det må være et berettiget spørsmål til alle redaksjonsansvarlige når det avgjøres hva som prioriteres. Selvsagt skal vederstyggelighetene formidles. Det skal holde oss våkne og gjøre oss bevisste på strømninger og egen bevissthet og prioriteringer. Og det er også opp til den enkelte av oss å gjøre valg. Vi kan la være å se og å lese. Så vi har vel ikke noe å klage over. Men det er ikke til å unngå å bli deltager i serveringen.

Vi sitter så å si ved det samme middagsbordet og må nærmest motvillig ta for oss av det som befinner seg på menyen. Det sniker seg inn en utilsiktet virkning av slik konsekvent og ofte kynisk katastrofeformidling. Vi kan miste av syne at det fortsatt er lyspunkter og positive tilstander ett eller annet sted. Noe å glede seg over, noe å regne med som et realistisk framtidshåp. Men slikt er vel ikke konkurransedyktig når det gjelder skjelingen til seertall og annonseinntekter.

Resultatet kan være at vi godtar det som formidles som det eneste sanne. Vi blir sløve. Det er vel bare å gi opp. En kan være glad en er gammel.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
evden eve nakliyat