buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
istanbul evden eve nakliyat
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
17. okt
Skolehverdag: Forventningene ble bare delvis innfridd.Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
 
Unga våre er viktigst, ikke merkevaren
Skole: Barnesinn fungerer annerledes enn voksnes - det er ikke gitt at Elevundersøkelsen speiler elevenes opplevde virkelighet.

Publisert: 12.apr.2019 11:15
Oppdatert: 12.apr.2019 18:32

Da jeg var ni, svarte jeg at jeg trivdes i klassa mi på Greveløkka skole. Jeg hadde ikke noe annet å sammenligne med.

Fredag 5. april var fylkesmannens foreløpige tilsynsrapport om det sosiale miljøet ved Greveløkka skole ett av hovedoppslagene i HA. Den kritiske rapporten om regelbrudd ved skolen baserer seg på gjennomgang av dokumenter og intervju med elever og lærere – hvilket pedagogikkprofessor Thomas Nordahl og skolesjef Dordy Wilson omtaler henholdsvis som «dårlig dokumentert» og «lite balansert». Dette maner til refleksjoner over mine fire år ved Greveløkka skole – de ligger riktignok tilbake i tid, men kan minne om at virkeligheten i klasserommet er annerledes enn de tall som presenteres i elevundersøkelser.

Da jeg som seksåring gikk til min første skoledag, var det med en spent forventning: Jeg hadde allerede lært å lese og regne litt, og gledet meg til å lære mer, knytte nye vennskap og utvide horisonten. Håpene skulle bare delvis innfris: Jeg gjorde det godt faglig – men foreldre mine merka snart at vennene uteble, og at jeg hver dag stampet hjemover (aleine) gjennom Ankerskogen, med et fortvila eller sint ansiktsuttrykk. Det skulle ta fire år med jevnlig og utilbørlig plaging fra de andre guttene i klassa før jeg fikk en ny sjanse ved Rollsløkka skole.

Men, i statistikken – ved nasjonale prøver og i elevundersøkelser – bidro jeg til å gi et inntrykk til at alt var som det skulle være.

Er Elevundersøkelsen dekkende?

Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl undres over at fylkesmannens foreløpige tilsynsrapport – skolen gjør det utmerket både på nasjonale prøver og i Elevundersøkelsen. Man skal imidlertid være forsiktig med å fortape seg i tallene som framgår av standardiserte spørsmål - Elevundersøkelsen speiler nemlig et statistisk så vel som pedagogisk grunnproblem: Det er ikke gitt at tallene tilsvarer elevenes opplevde virkelighet. Subjektive erfaringer knytta til kvalitative størrelser som trivsel, kan vanskelig plasseres i de fem boksene elevene tilbys for å gradere skolemiljøet sitt. Dertil kommer faktumet at et barnesinn fungerer annerledes enn hos oss voksne – erfaringer, følelser og tanker kanaliseres på underfundige vis, der voksnes rasjonelle og organiserte tenkning kommer til kort.

Slik var det også da jeg ble bedt om å gradere skolemiljøet mitt på Greveløkka. Som de andre elevene var jeg overbevist om at nettopp min skole var byens beste. Og jeg hadde jo ikke andre skoler å sammenligne med? Jeg aksepterte min plagede skolehverdag som en naturtilstand.

Bedre ble det ikke av at skolen som del av Bondevik-regjeringas «Manifest mot mobbing» med brask og bram og i samband med en lokal PR-størrelse ble erklært som «mobbefri skole» - eller at nettopp statusen som mobbefri skole var virkelighetsbeskrivelsen mine foreldre fikk i møte med rektor. Det var nemlig ikke mobbing dersom mange elever plaget én, lød svaret. Som følge av denne oppkonstruerte virkelighetsforståelsen – og på tross av en dyktig kontaktlærer - var det også dette som ble svaret mitt da jeg ble bedt om å rangere skolemiljøet mitt: Min hverdag var blitt definert vekk fra den virkeligheten jeg som niåring var i stand til å beskrive.

Tall eller trivsel? Det er på bakgrunn av dette jeg med forbauselse leser professor Nordahl og skolesjef Wilsons kritikk av metodikken fylkesmannen har lagt til grunn for utkastet til sin tilsynsrapport. Materialet i rapporten er samla inn dels gjennom intervjuer med rektor, lærere og elever – dette er en metode som fanger opp nettopp de aspektene ved et skolemiljø Elevundersøkelsen ikke kan. Ikke minst får elever og de hardtarbeidende og dyktige lærerne i Hamarskolen gitt utfyllende beskrivelser av det sosiale miljøet i klasserommene. Så får det bare være at virkeligheten ikke er like glinsende som tallene tilsier.

For mens kommunestyret i den nye oppvekstplanen klapper gjennom en «målrettet satsning på å etablere Hamarskolen som merkevare», er det noe vi ikke må glemme:

Merkevaren er ikke viktigst – det er det unga våre som er.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
evden eve nakliyat