buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
Kayseri escort bayan
sirinevler escort beylikduzu escort atakoy escort sisli escort atakoy escort sisli escort sirinevler escort beylikduzu escort beylikduzu escort
ankara escort ankara escort bayan
17. okt
 
Uten en tråd på sommervarme dager
Signert: Halvard Olestad skriver om å være trådløs: Når både mennesker og samfunnet er uten en tråd

Publisert: 28.jun.2018 13:24
Oppdatert: 28.jun.2018 13:29

Om noen i dag bestrider at jorda er rund, er det neppe noen som med tyngde kan påstå at de kom til verden fullt påkledd. Der er vi like. Vi er alle født splitter nakne uten merkeklær og moteriktig sveis. Samfunnet har neppe vært mer trådløst enn i dag. Både i kampen om flest mulig solstråler på størst mulig kroppsoverflate, og i kommunikasjon mennesker imellom.

I fortelt og båtdekk. Bak hekker og under parasoller har trikotasjen vært minimal, for ikke å si fullstendig fraværende, denne glovarme forsommeren.

For oss som har levd ei god stund, og er lettere sjenerte for å vise allmuen en kropp som sentrifugalkrafta har herjet med i årtider, er det annerledes. Vi syns vi er dristige om vi kaster stillongsen og ikler oss shorts og T-skjorte på varme soldager. Skulle antrekket bli for dristig plusser vi på med solhatt og sandaler.

Men sett i forhold til oppvekst og moral, er det ikke rart at bluferdigheten er som den er. Vi som var femten år samtidig som Jens Bjørneboes roman «uten en tråd» så dagens lys og ble dømt i høyesterett som pornografisk lesning og forbudt. Dommen falt på dagen i dag for 51 år sida. 29. juni 1967.

Det er ikke å undre seg over gammeldags moral når det gjelder uanstendig solbading. Jeg har forresten ved en anledning, i Oslo først på 70-tallet, hatt nærkontakt med romanforfatteren. Bjørneboe hadde brukt en lang dag på vinglassene sine i en restaurants andre etasje. Det hadde blitt mange glass. Og gradvis hadde trådforbindelsen mellom hjerne og føtter blitt minimal. Jeg og en kar fra nabobordet geleidet en nærmest sovende mann ned trappene og inn i en ventende drosje. Nærkontakten med Bjørneboe gjorde inntrykk, men endret ikke moralsynspunktet.

Kun to år senere. Sommeren 1969, begynte det å gå daglige mopedturer fra Høsbjøråsen til Grønnegata på Hamar. Jeg trodde jeg hadde fått sommerjobb, men hadde ikke mot nok til å spørre om det stemte. Da budsjef Moen kom og sa jeg var ansatt med tilgang til kontor i telegrafskranken og parkeringsplass for mopeden i bakgården, forsto jeg at videre skolegang gikk fløyten. Telegrambud var yrkestittelen. I ettertid har jeg skjønt at jeg i virkeligheten besørget distribusjon av tekstmeldinger, lenge før noen hadde hørt om den slags.

Når skipsreder Arne J Opsahl i Triangelgården fikk transportoppdrag til skipene sine, tikket det melding inn på fjernskriveren. Dersom det var IL-melding putret fort mopeden på andre gir, til Torggata og forværelset til rederen. Der møtte jeg sørsame Martinson fra Engerdal. Hun kvitterte med et smil som kunne smelte isfjell. Ukentlige besøk hos Opsahl ble dagens høydepunkt, takket være henne. Men en fåmælt åskop var altfor beskjeden til å konstruer en motflørt.

Når helga kom rant bryllups-telegrammene inn. Disse ble elegant transportert til Vangbana, Håndverkeren og Odd Fellow. Der ventet lykkelige brudepar på å få hyggelige hilsninger. Det var hektisk aktivitet på to skift fram til klokka 21 på kvelden.

Fjernskriveren var ikke trådløs og gutten på mopeden var ikke rådløs. På kalde måneskinnsdager gikk turen til og fra jobb på ski. Den gang det var snø helt inn til sentrum.

Jeg avanserte til montør, og kabler overfylt av summetone, var på ingen måte trådløse. Fire tusen på de største mot nyblokkene på Hamar Vest. Etter 34 år var jobben gjort. Fasttelefonen ble avleggs nærmest over natta. Jeg parkerte den blå Forden på Hamar, og stjal et par utgåtte stolpesko til minne om samfunnsinnsatsen. Nå skulle det kommuniseres uten en tråd.

På dagen 40 år etter Bjørneboes roman, lanserte «Apple» sin første smarttelefon. 29. juni 2007. Noen vil sikkert påstå at 40 år er lang tid. Den som har gjennomlevd dem, vil påstå det motsatte. Teknisk utvikling og moralsk avvikling har gått like fort.

Min innsats i samfunnsutviklingen har vært en bitte liten lenke i samferdsels-tannhjulet. Men like fullt en viktig en. Ungdommen ute på havet fikk morse-signalene via Rogaland Radio til min fjernskriver, og jeg fikk æren av å levere årets julegave til foreldre i uvisshet.

På Koigen går akkurat nå nyttige og unyttige tekstmeldinger fra en strandmadrass til et nabopledd. Uten en tråd – over brunfargede kropper med minimal bekledning. Jens Bjørneboes roman er langt fra pornografisk lengre, og smarttelefonens påvirkning tar favntak bort fra øyeblikket.

Aldri har den nære fortida vært lenger unna nåtida enn i dag.

Vi skal være åpne for utvikling, men også ha evnen til å sanse bakover. Han gjorde begge deler min gamle kollega, salige Magne Strømsrud. Når han ble presentert noe nytt arbeidsverktøy kom det tørt: «Blir nok bra detta – men det blir fell ittno gjæl på det!»

Men fuglene synger heldigvis like pent som i 1967. Og de kommuniserer seg imellom på en måte som vi mennesker er for dumme til å skjønne … sjøl om vi har lært oss å «twitre …

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
evden eve nakliyat