buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
Kayseri escort bayan
sirinevler escort beylikduzu escort atakoy escort sisli escort atakoy escort sisli escort sirinevler escort beylikduzu escort beylikduzu escort
ankara escort ankara escort bayan
14. okt
Fusjonert: Høgskolens avdeling i Midtbyen i Hamar.Foto: Trygve Norum-Lunås
 
Vi vil ha faglig styrke – ikke sentralisering
Høgskolen: Høgskolen i Innlandet har et helt annet utgangspunkt enn flere av de andre institusjonene innen sektoren som er blitt slått sammen.

Som mange sikkert har fått med seg, er det uro rundt organisering og struktur på Nord universitet. Dette har ført til en diskusjon om følgene av de store strukturendringene i universitets- og høgskolesektoren. Ser vi allerede nå en uheldig sentraliseringstendens?

Det vil i så fall være et brudd på de forutsetninger som ble lagt, og skape uro og usikkerhet som kan gå på bekostning av videre arbeid med å utvikle gode, tilgjengelige relevante utdanninger. I Meld. St. 18 2015-2016 – den såkalte strukturmeldingen, som ligger til grunn for fusjonene i sektoren, står det:

… [Det er] nødvendig å endre strukturen i universitets- og høgskolesektoren og samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Strukturreformen skal styrke kvaliteten på utdanningen og forskningen. Tilgangen skal være god over hele landet, og institusjonenes regionale rolle skal videreutvikles (Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Nord universitet er et eksempel på en institusjon som ble etablert etter en fusjon mellom Universitet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Universitet har ni studiesteder, og det er 90 mil mellom de geografiske ytterpunktene. Andre eksempler er Universitetet i Sørøst-Norge med åtte studiesteder og Universitetet i Tromsø med sine 10.

Mange av de norske UogH-institusjonene har nå flere studiesteder. Studiestedene ligger spredt, med til dels lang geografisk avstand mellom stedene. I tillegg tilbys de samme utdanningene på flere studiesteder, noe som innebærer behov for ny organisering av virksomhetene. Men det er fullt mulig å finne fram til effektive og gode modeller for organisering, som sikrer en styrking av den faglige virksomheten, og dermed svarer på hensikten med reformen.

Høgskolen i Innlandet har et helt annet utgangspunkt enn de fleste andre nyfusjonerte institusjonene i sektoren. HINN har en langt enklere og mer oversiktlig struktur. Det er dessuten korte geografiske avstander mellom studiestedene i Innlandet, sammenlignet med mange andre i sektoren. HINN har også en enkel og oversiktlig faglig organisering. Når denne faktoren er avgjørende viktig, er det fordi den faglige organiseringen bestemmer hvor komplekst og komplisert det blir å lage gode gjennomgående systemer og rutiner.

Grunnutdanningene som tilbys i HINN, tilbys kun på ett studiested. Unntaket er økonomiske/administrative fag, hvor det finnes eksempler på at samme studium tilbys på to studiesteder, men disse tilbudene er kjennetegnet av god studentrekruttering og sterke fagmiljøer på begge studiestedene. Også de store profesjonsutdanningene som grunnskole- og barnehagelærer, vernepleie, og sosialt arbeid tilbys kun på ett sted, og har fagmiljøer med base på samme sted.

Vi har ønsket å bruke fusjonen til å styrke den faglige virksomheten. Det har vi gjort ved å lage fakulteter på tvers av studiesteder. For eksempel er helse- og sosialutdanningene samlet i ett fakultet, som har to studiesteder. Utdanningene tilbys ett sted, de faglige har sin base ett sted, men de faglig-vitenskapelig ansatte har fått nye kollegaer i samme fakultet, på et annet studiested.

Vi ser allerede at det oppstår nytt faglig samarbeid på tvers av studiesteder – i nye fakulteter. Vi får nye forskningsprosjekter og nye forskningsgrupper. Det er av stor betydning for å styrke faglige muskler og kompetanse hos våre ansatte. Faglige muskler trenger vi, for å kunne tilby best mulige utdanninger og samtidig bli bedre til å drive forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå, slik at vi deltar aktivt i de mest krevende konkurransene om forskningsprosjektmidler. Vi ser allerede gode resultater.

Søknaden om universitetsstatus for Høgskolen i Innlandet er til behandling hos NOKUT. Den ble sendt i desember 2018. Nå har NOKUT satt ned en sakkyndig komite som skal vurdere søknaden. Prosessen med å vurdere søknaden vil sannsynligvis pågå i hele 2019.

Vi mener kvaliteten både i utdanningene, i forskningen og i kompetansen hos våre ansatte kvalifiserer for universitetsstatus. I 2016 så vi en sektor i ferd med å endre seg radikalt, med færre og større institusjoner. Bare et lite antall ble igjen som statlige høgskoler. Vi så at de to gamle høgskolene i Innlandet ble for små og sårbare i dette nye landskapet. I tillegg var ønsket om å rykke opp en divisjon - til universitet - en viktig årsak til at Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer fusjonerte 1. januar 2017. Vi mener vi har det som skal til for å oppnå til universitetsstatus. Vi har en struktur som både kan møte regionenes behov for høyere utdanning og de nasjonale kravene som stilles. Vi har blitt en større og faglig sterkere institusjon – sammen.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
Şehirlerarası evden eve nakliyat