22. aug
falstaff og damene: Fru Ford (Gro Bente Kjellevold), Falstaff (Knut Stiklestad), Fru Page (Gunda-Marie Bruce) og Anna Page (Vigdis Unsgård) samles under fullmåne til en lykkelig slutt.
Foto: Remi Laakso
 
Malerisk komedie
Årets RingsakerOpera-oppsetning er en visuell vakker opplevelse, men det kan lønne seg å lese handlingen godt på forhånd.

Publisert: 08.nov.2016 23:17
Oppdatert: 09.nov.2016 00:04

Premièren i går kveld på «De lystige koner i Windsor» var noe helt for seg selv og ga nye opplevelser når det gjelder RingsakerOperaen. Og selv uten lokale helter i hovedrollene er årets oppsetning verdt å få meg seg.

Magisk lys

Det som gjorde mest inntrykk, var kombinasjonen av prikkfri orkestermusikk av et håndplukket ensemble og en trygg dirigent, med malerisk lys og en rustikk scene. Det ga en helt egen stemning til denne lystige operaen.

Musikalsk sett var det egentlig få høydepunkter, fordi musikken liksom fløt i en lang malstrøm av muntre toner, uten de store ariene som satt sine spor, selv om der var nok av utfordringer for både orkester og sangerne.

Den som gjorde den beste jobben var uten tvil sopranen Gunda-Marie Bruce i rollen av Fru Ford. Meget livlig, med en imponerende stemmebeherskelse og ikke minst praktfull volum, spilte hun sin rolle fullt ut som en listig kvinne. Og selv om Gro Bente Kjellevold som Fru Page var like lekent i sitt spill, var det ikke lett å høre henne utover orkesteret.

Teksting ble borte

Selv om librettoen var oversatt til norsk, var slett ikke alle ariene forståelig. Orkesteret var plassert høyere enn før, noe som gjorde at det ble bedre synlig, og dermed bedre hørbart. Men selv et lite orkester gir mye lyd, som resulterte i at en del av teksten dessverre ble borte. En problemstilling som herrestemmene var mindre plaget med.

Knut Stiklestad spilte en herlig rolle som den motbydelige Falstaff, og hans duett med Mads Wighus som Herr Ford i i andre akt ble belønnet med stor applaus og rop fra salen, nettopp fordi publikum fikk med seg den morsomme dialogen.

mange gode hjelpere

Kostymedesignet av Sylvia Denais var en fryd for øyet, storslagent og gjennomført, likeså Maren Togstads masker mot slutten, selv om lyset ble vel litt mørkt. Operakoret gjorde en strålende jobb, både teatralsk, og særlig som fullmånekor med følsom dynamikk.

Den lystige forestillingen gikk egentlig i ett, prikkfritt, hvis en overser tekstingen, og vitner om et dyktig lag av mange profesjonelle og amatører som setter kvalitet på første plass.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke