Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
 
Det napper i Vangsåsen
På fisketur: Jeg rotet fælt aller første gang, gjennom kjerr og myr. Svett og lei satte jeg meg ned på et lite nes og så utover et glimrende ørretvann.

Publisert: 07.jul.2017 06:25
Oppdatert: 07.jul.2017 06:48

Raskt lærte jeg at dette var et lett tilgjengelig eventyr, sånn cirka førti minutter med bil fra Hamar sentrum... En fem minutter rusletur fra parkeringsplassen, på godt oppmerket og tilrettelagt sti - og så står jeg der, 637,7 meter over havet.

De siste ukene i juni og de første i juli er de beste, sier lokalbefolkningen. De vet. Og de vet hva som finnes der ute.

Jeg også. Etter mange år. Alle kan vi være heldige, treffe på et bett nå og da, her og der. Men er det noe som virkelig gjelder i sportsfiske, så er det lokalkunnskap. Derfor er det også mer og mer sjelden at jeg famler rundt i dette terrenget, og prøver forskjellig redskap, på forskjellige måter.

Det finnes stor fisk her, ingen tvil. Det har vært snakket om tokilos ørret i alle de år jeg har fisket på Brumundsjøen, men jeg har aldri sett noen. Sist jeg sjekket med ekspertene, så snakket de om ørret på 1,4 kilo tatt de siste åra.

«Båt», var nok noe av det første jeg tenkte da jeg første gang så Brumundsjøen. Svigerfaren min hadde en bitteliten pionerjolle på låven, den dro jeg fra parkeringsplassen ned til vannet og opp igjen noen ganger. Det var lurt. I dag kan hvem som helst leie båt, faktisk, gjennom å leie ei hytte med båt av Vang Jakt- og Fiskeforening. Det vil jeg si er en bra investering for en førsteklasses fisketur og naturopplevelse.

En ettermiddag fyller jeg termosen, smører nistepakke, pakker fiskeutstyr - og tar en av mine etter hvert mange turer til Brumundsjøen. Allerede på veg opp til Gåsbu ser jeg værskifte ligger over åsa. Herlig. Fra bommen på Gåsbu og innover kjører jeg kanskje et kvarter før vegen deler seg og jeg kjører opp mot Brumund sæter. Noen hundre meter innpå denne vegen, så tar vegen til Brumundsjøen inn til venstre. Det er flere steder å sette bilen, den største parkeringsplassen er nesten helt innerst - og fra denne er det lagt ut stiger over myrene. Det går nesten an å gå tørrskodd i lavsko.

Oterbrisen trekker over vannskorpa, jeg lar vinden drive båten nordover mens jeg kaster med ei lettspinn stang. Også her bruker jeg grov meps spinnere, men det er mer en personlig smak. Det er lett å kjenne spinnerens gang, det er den store fordelen. Også denne gang hører jeg vakene, flere, mot ei stor grunne midt på sjøen - men jeg lar meg ikke friste. Jeg lar meg drive videre i retningen jeg har hatt suksess tidligere. Snart napper det, og i løpet av noen minutter er et par ørret i båten. Akkurat nok til middag for én, på en trestjerners restaurant jeg vet om: på ei lita øy med en bålplass helt nede ved vannet.

Hvor mange timer jeg har sittet her på denne øya, sett, luktet og lyttet, det vet jeg ikke. Men det er mange. Og mot kvelden kommer ørreten inn mot denne lille øya, og en av mine beste venner elsker å rusle rundt øya med fluestang og bare «legge» flua på vannet...

Fargene over meg forandrer seg raskt mot solnedgang. Det blir stille på vannet. Antall vak øker, men jeg blir sittende. Fristelsen er stor. Men jeg vet bedre. Snart slukker Vår Herre lyset.

Selv på sommerstid blir det rått litt utpå. Det som var shorts for litt siden, blir snart ei tynn regnbukse. Forsiktig ror jeg. Slipper en spinner ut noen meter bak båten, mens jeg fortsatt ror. Det napper, ja, men den sitter ikke. Småfisk. Jeg ser et par andre båter, ikke flere, litt rart, egentlig, men jeg ser i hvilken retning de skal. Antagelig vet jeg sånn cirka hvor de holder til også, disse fiskerne, og hvor på sjøen de liker seg best. Vi kommer ikke til å plage hverandre.

Oter er effektivt, det har jeg selv vært vitne til. Såkalt «kjelke», en slags båt med snøre etter, er også i bruk fra land på Brumundsjøen. Jeg vet at gutta «harver» med mark her. Flue og dupp har jeg sett og prøvd selv.

Men ikke denne natta. Jeg er ute etter noe helt annet. Grøvre ørret.

Snart er jeg der jeg har kjent større fisk tidligere. Den grunne sjøen må ha ei dypere renne her, det er min mistanke.

Jeg knyter i en svart spinner. Tung. Lar båten drive over det jeg tror er dennne renna. Lar spinneren synke. Det tar lang tid, i alle fall lenger tid enn jeg ville tippet, før den er nede. Så sveiver jeg. Raskt. Litt saktere. Raskt igjen. Sakte. Så trekker jeg litt ekstra i stanga, så stangtuppen bøyer tydelig. Bang! Der satt’n.

Vang Jakt og Fiskeforening er en aktiv forening. Medlemmene har lagt ned mye arbeid i Vangsåsen. Tony Henriksen er talsmann for fiskeutvalget. Det er han som forteller meg om at koia i den ene enden av vannet nå leies ut. Med båt. Det er et fantastisk tilbud. Han forteller også at det går an å låne båt på en annen sjø i nærheten, Nybusjøen - og snart også på Spjeldsjøen. Sjekk på nettet. Eventyret venter.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke