Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
20. sep
 
Skogstur med historisk sus
Feiring jernverk: Tvers over Mjøsa fra Espa omtrent, ligger tuftene av jernverket som var i drift på begynnelsen av 1800-tallet. Nå befolkes det mest av sau – og skuespillere.

Publisert: 28.jul.2017 06:59
Oppdatert: 28.jul.2017 07:16

Det er en fin dagstur å besøke Feiring jernverk. Du finner det i Eidsvoll kommune lengst nord i Akershus – rett sør for Skreia og Totenvika i Oppland.

Fra Hamar kommer du til Feiring jernverk med bil på rundt en times tid. Legg til et kvarters gange på grusveg og skogssti, så er du plutselig midt i det grønne, omgitt av suset fra trær og strå. For ikke å snakke om det historiske suset.

Feiring jernverk var nemlig i sin tid en del av Eidsvoll Verk, eid av Carsten Anker. Han som bodde i det som i dag heter Eidsvollsbygningen og var vert for grunnlovsforsamlingen i 1814.

Verket i Feiring tok ut malm fra gruver rundt på åsen, smeltet det og støpte ovner, gryter og andre gjenstander. Portene ved Feiring kirke er lagd i det lokale verket. Det samme er flere av jernovnene i Eidsvollsbygningen.

Fortsatt i dag står landets best bevarte masovn igjen her, midt inne i skogen, sammen med flere av grunnmurene etter hus og bygninger som fantes i verket.

Her ser man restene av forvalterens bolig og kontor, her er matkjeller, magasinbod, kullhus og bryggerhus, bakerovn, korntørke og pukkverk – rettere sagt ruinene av alle disse bygningene, nå mer enn 200 år gamle.

På det meste bodde så mange som 158 mennesker i verket. De utgjorde et eget samfunn av hardtarbeidende menn, kvinner og barn som hadde sitt liv og virke i jernverket og skogene omkring. Det var gruvearbeidere, kullbrennere, masovnsmester, tømmerhoggere, vedkjørere og andre funksjoner.

Verket ble anlagt i 1798 og var i drift mellom 1806 og 1818, altså i de dramatiske årene rundt 1814. Ikke bare var det storpolitiske hendelser i lufta, med Napoleonskrigene som herjet ute i Europa og forårsaket kornblokader og krig, det var også en periode med uår og dårlige avlinger.

Alt dette portretteres i det historiske friluftsteateret «Menn av malm, jenter av jern» som spilles i Feiring jernverk den første helga i august hvert år.

Det er Tor Karseth som har skrevet manus, sanger og melodier til forestillingen, som i år settes opp under Jernverkshelga for 18. år på rad, med et lag av nærmere 60 skuespillere. Besøker du jernverket i løpet av siste helga i juli, treffer du dem helt sikkert under øving.

Kulturhelga byr ellers på omvisninger i verket, konsert, friluftsgudstjeneste, aktiviteter for unga, flatbrødbaking, gruvevandring og kontakt med både geiter, griser og hest.

Rett i nærheten av Feiring jernverk – når du først er på veg inn – finner du Carsten Ankers representasjonsbolig. Han måtte jo ha et sted å overnatte, som ikke var blant arbeiderne og allmuen, når han var på befaring i verket, og tok imot gjester. Det er støpt ei jernplate som minne om at prins Christian Frederik av Danmark var på besøk her i juni 1813.

Lysthuset ble gjenreist to hundre år etter, av Feiring jernverks venner i 2013, med midler fra både kommune, fylke og stat – samt en enorm dugnadsinnsats.

I dag kan det lille lokalet huse konserter, selskaper, kaffetørste turgjengere og undervisning for ungdommer i Den kulturelle skolesekken. En liten tur bortom gir deg god utsikt sørover Mjøsa og et fint sted å raste.

Foreningen Feiring jernverks venner har også siden oppstarten i 2003 etablert St. Pauls gruve som besøksgruve. Denne var en av de største som forsynte Feiring jernverk med malm, og er åpen for gruvevandring under Jernverkshelga 4.–6. august. Da får man et spennende innblikk i det mørke, kalde livet i berget.

Det er et drøyt stykke å gå fra jernverksområdet til St. Pauls gruve, så her bør man belage seg på bil imellom, men det er skiltet, hvis man vil ta seg en kikk selv om man ikke kommer inn i gruvegangene utenom arrangementer. Grupper kan avtale besøk på forhånd.

Bygda Feiring har rundt 1000 innbyggere og kan by på offentlig badestrand i Årneslandet og fiskemuligheter både i Mjøsa og i skogstjern, men når du først er på denne sida av Mjøsa og har turskoa på, er Skreikampen et naturlig toppunkt.

Startpunktet er ikke langt fra jernverket. Stien er bratt, men tilgjengeligheten er god også for unger, om man tar tida til hjelp og har litt «bensin» med i sekken.

Etter en drøy times gange, er man på toppen, 698 meter over havet. Det høyeste punktet i Eidsvoll kommune, med flott utsikt over Toten og Hedmarken.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke