Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
20. sep
 
Stuttreist gull gir jobb til 30
Suksess: Matproduksjon, catering, grisehotell, 500 dyr og snart kafeteriadrift på Budor. Er det nok timer i døgnet for folka på Bakken Øvre i Skogbygda?

Publisert: 17.nov.2017 06:46
Oppdatert: 14.jan.2018 21:08

På tunet blir HA tatt imot av de to gårdshundene. Labradoren Solan har en spesiell leke: et blomkålhue. Det har han stjålet fra hønene, som kakler i veg bak en netting. Kanskje er de opprørt fordi deler av måltidet forsvant.

Vi har kjørt forbi Rokosjøen, og enda litt til, ut i Løtens vidstrakte og flate furuskog. Her ligger spredte husmannsplasser og noen større gårdstun. Mellom tynne stammer, skjærer den lave vintersola igjennom, og får det tynne snølaget på skogbunnen til å skinne som gull.

Også inne i lunsjbrakka på Bakken Øvre finner man gull. Gullmedister, premiert med diplom og medalje under NM i kjøttprodukter i forrige uke. Og ikke før hadde folk svelget den nyheten, før det krydde av svarte Bakken Øvre Gårdsmat-jakker på gjestegården på Budor. Fra januar tar de over kafédriften.

Med matproduksjon, catering og grisehotell i tillegg, er det nå 30 ansatte på lønningslista, fordelt på 12 årsverk. Noen lager mat, noen kjører mat og noen steller dyr. Men det var vel en gang høna fikk kakle i fred også på Bakken Øvre.

– Hvordan begynte det da?

– Det begynte med kvotesystemet.

Far i huset, Ole Martin Kildahl, lener seg tilbake i spisestolen, og tar oss med tilbake til 1980. For å hindre overproduksjon av melk, ble det innført produksjonskvote i Norge. Det skapte hodebry på Bakken Øvre. Der hadde man akkurat investert i nytt fjøs, og i båsene sto 36 kyr med struttende jur. De fikk ei kvote på 200 tonn, og skjønte at det ville bli snaut. Så, skulle man kvitte seg med dyr, eller gjøre noe annet med den melka?

– Vi måtte finne på noe, så vi begynte å yste av overskuddsmelka, forteller Ole Martin.

Slik begynte de å lage pultost. Tjue år senere bygde de ut for å satse på småskalaproduksjon. De begynte da å lage sylte. Det første året ble det produsert 240 kilo. Nå: 7–8 tonn. Senere ble karbonader, is, lammerull, medisterkaker og annet bygdesnadder lagt til produksjonslisten. De fleste råvarene kommer fra gården i Skogbygda. 50 kyr, 200 utegriser, 100 sau på sommerbeite og 200 høner er viktige bidragsytere. Fra eggene verpes av høna, til de brukes i oppskriften, har de reist om lag tjue meter. Det later ikke til at hverdagen er helt åtte til fire.

– Blir det noe søvn her?

– Vi sover, men han sover tre timer, humrer Anita Kildahl og Aina Kildahl, henholdsvis mor og datter.

De peker på Ole Martin.

– Han dupper av når han kan. Plutselig sitter han og sover. Det kan skje mens vi åpner pakkene på julaften.

Men hardt arbeid og et glødende engasjement for stuttreist mat, gir også resultater. Nå omsetter hele gården for 15 millioner kroner i året. På Bondens Marked i Oslo eller Drammen, kan de selge tusen kilo sylte på en helg. Og de er opptatt av service. God service.

– Vi har mange faste kunder, forteller Ole Martin.

– Jeg vet at han som kommer med ryggsekk og bruker snus, han skal ha tre bokser pultost. Da har jeg de klare før han rekker bort til boden. Da føler han at han er den eneste kunden. Det å kjenne igjen kundene, er viktig. Det er service. Og service.

– Er Bondens Marked eksotisk for folk i Oslo?

– Det er jo det. På Bondens Marked må jeg snakke dialekt. Jeg kan ikke snakke pent der inne. «Kan du ikke prate litt til?» spør de. «Det er så artig å høre på deg». Men jeg er opptatt av at man skal holde på dialekten, så det går fint, forteller Ole Martin.

Vi beveger oss over tunet, og inn i produksjonslokalene. Det lukter nellik og rått kjøtt. Skjæreknivene svinges for fullt, og den berømte sylta blir til, som på et samlebånd. På en dag produserer de opp mot 300 kilo, og skikkelig lagarbeid er en del av oppskriften. Rin Srisunon, Waraphon Teeraksa og Onumar Noijarone finskjærer grisekjøttet, etter at det har blitt grovskåret tidligere. Keztutis Gelazanskas skjærer svor, og Anita Kildahl legger lag på lag i former. Først svor, så krydder, så kjøtt, så krydder, så kjøtt, så svor. Deretter kjøres formene på kjøla, før sylta senere kokes, og er ferdig omtrent et døgn etter at prosessen begynte. Deretter rulles den ut til sultne kunder. Og krydderblandingen?

– Hemmelig, og hjemmelaget, forteller Anita.

Og når de lager maten på Bakken Øvre, skal de helst ha de samme oppgavene.

– Kundene skal få den samme sylta hver gang. Derfor er det hun som legger den, slik at vi får akkurat den samme krydringen. Hvis jeg lager den, så blir smaken annerledes, sier Ole Martin.

– Du er også opptatt av å snakke om «vi», og ikke «jeg»?

– Vi er et lag, og alle er med på verdiskapningen. Det er viktig at de ansatte både føler stolthet og tilhørighet, svarer Ole Martin.

Fra mai til desember er det full rulle for de ansatte på gården. I mai leverer de catering til opp mot 30 konfirmasjoner. Ved overtakelsen av kafédriften på Budor, får de også nok å gjøre i de stillere vintermånedene.

Vi beveger oss over vegen, og ned i skogen. Oppe i lia ligger en sjarmerende gammel husmannsplass. Nede på sletta bor 200 griser. De har et enormt område i småskogen å spasere på, og en diger binge med masse halm å velte seg i. Ole Martin Kildahl klapper på grisen som har fått navnet Siv Jensen. Purka snøfter fornøyd. Livet som frittgående gris er godt, og gir utmerket sylte. Det er stuttreist gull.

– Det er bra å leve her i Skogbygda?

– Ja. Uten tvil. Mat har vi nok av, og vi er selvberga på det meste. Her oppe skal vi klare oss lenge, avslutter Ole Martin.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke