23. aug
Deler Arrbilder på Instagram: De siste to ukene har ungdommer fra hele Norge vist fram hvordan kampen mot kreften har påvirket dem. Foto: Skjermdump fra Instagram
 
– Vi gjør det for å bryte tabuer
På nettet deler kreftsyke ungdommer åpenhjertig historier og sterke bilder. I den nye instagramkampanjen #deldittarr blottlegger de alt, i håp om å hjelpe andre.

0
Publisert: 09.jun.2015 06:16
Oppdatert: 09.jun.2015 06:49

Livet skal skrives med arr, og dem har jeg fått en del av.

Teksten til bildet, som viser arrene til en 28-år gammel gutt som har blitt operert for prostatakreft, lyver ikke. De siste tre ukene har bilder fra hundrevis av kreftpasienter blitt samlet under paraplyen «del ditt arr». Møtet med virkeligheten er muligens ikke hverdagskost for utenforstående. Men for dem det gjelder, er hverdagen nettopp dette. Og den skal ikke leves i skam over sin egen kropp - slik er tanken bak kampanjen.

Eva-Beate Galgum (40) fra Vallset er en av mange fra Hedmarken som har valgt å blottlegge seg selv.

«Jeg har mange arr over hele kroppen, men det som dominerer er dette etter lungetransplantasjonen. Lungetransplantasjon ble livsnødvendig 17 år etter at jeg som 22-åring ble rammet av lymfekreft, med tilbakefall ett år senere. Jeg fikk omfattende kreftbehandling som ga meg senskader jeg må leve med, som for eksempel fatigue, sterilitet, stoffskifteproblemer, og det mest alvorlige som var lungefibrose. I fjor fikk jeg nye lunger, og jeg håper mine nye lunger og jeg får mange gode år sammen. Til tross for mye senskader, utfordringer og mange arr har jeg aldri sett på meg selv som en syk ungdom – heldigvis!»

Galgum sitter blar nedover bildene på telefonen sin. Så langt har 270 ungdommer og unge voksne delt private bilder av arrene de sitter igjen med etter kampen mot kreft. Arrene er ytterst forskjellige. Noen er små, andre store. Noen er i magen, andre oppover beinet eller i nakken og hodet.

– Det er veldig sterke bilder, og veldig sterke historier. Se, hun der er ganske modig!

Galgum peker på et bilde av Mia, ei 28-år gammel jente fra Tromsø. På bildet står hun i bar overkropp. Den ene hånden holder for venstre pupp. På motsatt side er det et stort arr. Teksten til bildet er hentet fra bloggen hennes.

«Når jeg har en dårlig dag, så ser jeg på arret mitt for å minne meg på hvor mye jeg egentlig kan klare. Ingen bør skamme seg over deres arr, uansett hvor på kroppen, inni eller utenpå. Uansett størrelse på arret. Ikke gjem deg, ikke skjul deg. Ønsker du å gå med bikini, så gjør det. Drit i om du mangler en pupp, en finger, en fot, eller har pose på magen. Drit i om andre føler seg berørt av at du har levd mer enn de kunne ha forestilt seg.»

Galgum legger fra seg telefonen. Hun er pent kledd i en bluse med utringning. Hun forteller at hun aldri har følt et behov for å skjule arret etter lungetransplantasjonen, snarere tvert imot.

– Jeg vil heller vise det litt, slik at overgangen ikke blir så stor den dagen jeg skal i svømmehallen eller på stranda. Jeg er så gammel, så jeg har ikke det kroppsfokuset som når man er 18, 19 eller 20 år. Det er et veldig press på å se bra ut. Alt skal være perfekt. Det er veldig viktig for dem at det skjer noe sånt.

– Da Ida Josefine (Rudstaden, lokallagsleder i Ungdomsgruppen i Kreftforeningen) lurte på om jeg var villig til å stille opp, svarte jeg «Ja, det vil jeg». Det er en god sak. Jeg har fått meldinger fra folk som sier de er glad at noen går foran og tør å vise arrene sine. Det betyr mye for dem. Før har de følt at dette er noe dem må skjule. Nå får de kanskje sparket de trenger for å tørre å kle seg som alle andre ungdommer.

Det blir ofte sagt at ung og kreft er to ord som ikke hører sammen, men kreft forskjellsbehandler ingen. Her til lands får drøyt 850 unge mennesker mellom 15–35 år diagnosen hvert år. Etter testikkelkreft er hjernekreft, lymfekreft, føflekkreft og livmorhalskreft hos kvinner de hyppigste kreftformene hos ungdom og unge voksne. Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG) er en selvstendig, landsdekkende organisasjon drevet på frivillig basis av unge som selv har opplevd kreftsykdom. Organisasjon jobber, kort fortalt, for at unge kreftrammede og unge pårørende skal ha det bra. Det er de som står bak hashtagkampanjen «Del ditt arr».

- Det er jo ganske sårbart, men vi tenkte at hvis noe unge mennesker tør å vise arrene sine, tør kanskje flere andre det også. Responsen har vært over all forventning. Når vi satte oss ned i pinsen, før det hele startet, sa vi at hvis vi får hundre bidrag skal vi være veldig fornøyde.

Styreleder Ida Josefine Rudstaden (30) har også lastet opp bilde av seg selv. Hun meldte seg inn i UG da hun ble syk i 2005, 19 år gammel. Hun fikk diagnosen dysgerminom, en sjelden type eggstokkreft. Ida Josefine har blogget gjennom hele sykdomsforløpet, og skildret uendelige timer på Radiumhospitalet. Søsteren Gitte Nilsen Rudstaden (34) sitter i hovedstyret i UG, som pårørende.

– Med kampanjen oppfordrer vi unge kreftrammede og alle andre til å dele sine arr. På den måten kan vi bryte tabuer og vise hverandre støtte. Det er sårbart å avsløre sine hemmeligheter, og det krever styrke å vise hvem man egentlig er. Bikinikroppen vil kanskje aldri bli den samme igjen, men arrene symboliserer noe langt viktigere: Vi er fightere!

Gitte har akkurat lest opp kampparolen til kampanjen, skrevet av styremedlem Anniken Golf Rokseth (28). På Instagram er det flere personer som også viser fram minnetatoveringer. En bruker med navn Ellen Victoria har tre svaler på ryggen.

«Tok denne 1 måned før vi mistet lillebror i kampen mot kreften. Takk for at dere deler, og for en fantastisk kampanje!»

- Det er ikke alle arr er synlige, påpeker Gitte.

Det er et langt steg å gå fra å legge opp bilder av lykkelige stunder med prosecco i solnedgang, til å vise fram sitt mest private, usminkede selvbilde. Thomas Wold er stipendiat ved Psykologisk institutt ved NTNU og har forsket på normer og moral i sosial mediebruk. Han sett en økende trend hvor ungdom og voksne bruker sosiale medier til å vise seg fram på sitt mest sårbare.

-Lysten til å fortelle om seg selv ligger ganske dypt i oss. Det er en lang tradisjon, og nå som teknologien har utviklet seg, har flere muligheten til å gjøre det. En del av temaene som har vært underkommunisert i mainstream-media, er blant annet tabuer knyttet til sykdom. Det har vært et tomrom, som nå har blitt fylt gjennom sosiale medier, sier Wold.

– Omgitt av mennesker som vet veldig lite, kan man sitte og bli veldig ensom med problemene sine. Derfor er det ikke forbausende at de føler et stort behov for å fortelle om sin situasjon. Når man blogger eller deler statuser og bilder om andre, mindre alvorlige sykdomsplager som forkjølelse og feber, er man omgitt av folk som vet nøyaktig hva det er for noe, har vært igjennom det og kan trøste og gi råd. Er det annen sykdom som færre har er det vanskeligere å finne det fellesskapet. Det er ikke vanskelig å finne folk som har empati, men ofte trenger man å møte noen som har vært igjennom det samme. Det er en tradisjon i den medisinske sykdomsbehandlingen å få anledningen til å møte andre som har opplevd det samme, og gjøre seg noen erfaringer om hva det går ut på, sier Wold, og legger til at man heller ikke skal presse folk til å dele mer enn de selv ønsker.

– Det er mye kraft i sosiale medier. Det handler ikke bare om at alle som har kreft skal blogge om det. Det handler like mye om de som finner mye støtte og lærdom i å lese bloggen, selv om de ikke er aktive og kommenterer selv. Man har stor nytte av det andre legger ut.

En av dem er 17-år gamle Ingvild fra Lillehammer. På mandag oppdaget hun kampanjen. Selv har hun leukemi, og er midt i en periode med cellegift. Inspirert av bildene skrev hun umiddelbart et innlegg på bloggen sin.

– Det er veldig mange mennesker som har delt sitt arr denne uken, og jeg vil si at jeg føler meg ikke alene lenger! Ofte kan man føle at man er den eneste her i verden, men slik er det ikke. Vi er mange kreftrammede i ung alder, og vi må støtte hverandre. Man skal ikke være flau over sin egen kropp, selv om man har et stort eller lite arr. De symbolene må vi heller se på som styrke, og et bevis på at vi klarer oss.

 
Respons over all forventning: Ida Josefine Rudstaden og Gitte Nilsen Rudstaden var med å starte instagramkampanjen #deldittarr. Foto: Anders Grobstok Dalen
Betyr mye for andre: Psykolog Thomas Wold mener syke og pårørende kan ha stor nytte av at andre velger å fortelle sin historie. Foto: NTNU
– Det er en god sak: Eva-Beate Galgum er en av nesten 300 personer som velger å vise fram arrene etter kreftsykdommen. Foto: Anders Grobstok Dalen
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke