21. mai
Østerdalskrim: Morten M. er kjent ikke minst som tegner i Verdens Gang i en årrekke, og var en periode aktiv i miljøet rundt Glopheim kafé på Atna. Nå utgir han sin fjerde roman.
 
Ekte rølperoman
Det myrdes, det fyllekjøres, folk forsvinner, hemmelige kjellerganger utforskes og snøen laver. Østerdalen er et skikkelig rufsete sted i Morten M. Kristiansens nye roman.

Publisert: 25.jan.2018 08:10
Oppdatert: 25.jan.2018 08:21

«Mord og mysterier i Østerdalen» er en krim av det røffe slaget. Helten er den husløse Biggen, som har bestemt seg for å vende tilbake til naturen – i dette tilfelle Koppang, Atndalen og deromkring. Men Biggen opplever ingen fredfull natur, snarere er det sjelden at Østerdalen er skildret som et såpass ugreit sted som her.

Det er en fargerik gjeng av ruskete innflytterfolk og rufsete bygdefolk som Morten M. har sopt i hop i denne kombinasjonen av røverroman og rølperoman. Her er det mange som har både sine svin på skogen og en og annen elgkalv på låven. De tar sjelden kaffe uten brennevin i, og hver gang de sier noe, så gliser de, ifølge teksten. Men å glise betyr ikke nødvendigvis å ha det så moro.

folkelivsskildring

Morten M. en forfatter som lar det gå unna i svinga, og som ikke er redd for å ta i bruk kvasse virkemidler. Jutulhogget er et av flere hemmelighetsfulle åsteder i krimhistorien. Men det er ikke nødvendigvis hvem som gjorde det som er det viktigste. For det er folkelivsskildringen som er kjernen i romanen, og det er tydelig at forfatteren har kost seg med å skildre både innbarka bygdefolk, en hyggelig, litt treig lensmann og en overivrig betjent. Et taterfølge dukker også opp, for handlingen ligger tydeligvis en stund tilbake i tid. «Det var nesten som tida her var på etterskudd og hadde ennå ikke nådd lenger enn til femtitallet», heter det i romanen.

Og noen ganger går det aldeles over styr for Biggen og kumpanene hans. Som da de besøker høyfjellshotellene oppi dalom på leting etter noen som kan servere brennevin. Men snøen er for tung og blaut til at vindusviskerne kan ta den, så han som heter Halgrim må ut og legge seg på panseret og holde ruta rein, mens han holder seg fast i ene speilet. Det går bra til han sklir av i en sving. Men Halgrim blir gjenfunnet, for han røyker pipe, og djupt nede i ei snøfonn ser de det gløder i et pipehode.

Mot strømmen

Som krim er det aldeles tidsriktig. Men det er gøy med folk som går motstrøms også. Og selv om «Mord og mysterier i Østerdalen» ikke er dyptpløyende litteratur, er det artig lesning. Men selv om stilen skal være upolert, bør det ikke av den grunn slappes av på jobben med språk og korrektur. For stilen blir ikke røffere av språkfeil.

Terningkast: 4

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.