8. des
opp i bakken: Thor Gotaas har skrevet flere bøker om sin lidenskap, langrenn. Men nå har det kommet hopp-bok fra brumunddølen. Foto: Remi Laakso
 
Gotaas er i farta
Thor Gotaas, langrennsentusiast og forfatteren av bøker som «5-mila» og «Birken», har trosset høydeskrekken og skrevet bok om norsk hoppsport. Mens vi venter på stilpoengene, er det mye å prate om, både før og etter Wirkola.

Publisert: 12.okt.2017 06.42
Oppdatert: 12.okt.2017 07.11

– Nesten alle norske menn over en viss alder bør få tårer i øya når de ser det bildet av Bjørn Wirkola, sier Gotaas, som selv setter hopperen fra Alta på pallen over tidenes største nålevende norske idrettslegender. Forsidebildet av Wirkola fra 1968 i strekkbukser, genser og lue, og ingen hjelm, vitner om en annen tid.

Les anmeldelsen av boka her.

– Før hoppa de virkelig, Wirkola hadde jo opptil 110 km/t på hoppkanten og 145 i landingen i skiflyging. Han forteller at det peip rundt øra på ham.

Thor er fascinert av utviklinga sporten har hatt, fra å være en folkeidrett til å bli eliteprega og spesialisert. For selv om de hopper lenger nå, var det ifølge forfatteren mye farligere å hoppe for 40–50 år siden, og samtidig mye vanligere.

egen rase

Noen steder på 1950-tallet kunne det virke som at skihopping nesten var obligatorisk.

– Jeg kom over ei historie om en lærer i Os i Østerdalen som dytta en gutt utfor bakken fordi han var for redd til å sette utfor sjøl. Gutten besvimte av skrekk i ovarennet, sier Thor, som selv aldri har satt sine bein i noen hoppski-binding. Personlig hopp-rekord kan ha vært på 12 meter, da med løypeski.

– Jeg var verdens største reddhare i hoppbakken, sier Gotaas, som mener at hoppere er, og kanskje særlig før var, en egen menneskerase av våghalser, som i dag ofte hadde fått ADHD-diagnose eller lignende. Han er også fascinert av jentene som hoppa. Verdens første kvinnelige skihopper var fra Trysil og aktiv allerede i 1860-åra. I hver bygd var det gjerne en eller to «guttejenter» som var med. Thor måtte f.eks. ha med en anekdote fra 1937 om jenta på 13 fra Rena som lurte seg til å hoppe i 90-metersbakken på vanlige turski. Og historien om Hilda fra Aust-Agder som ikke bare hoppa som jente, men i tillegg var blind.

norsk oppfinnelse

– Hoppsporten er jo oppfunnet i Norge, og det er det f... ikke mye annet som er! sier Gotaas om hvorfor han ville skrive bok om hopp. At det har vært en del oppfordrende spørsmål i det gamle hoppmiljøet var også en faktor. De har lenge prøvd å overtale Gotaas, men han bestemte seg ikke før han kom forbi en bratt skråning, på joggetur i Australia.

– Jeg husker jeg tenkte at her hadde det kunne vært en fin skibakke!

Og det satte i gang inspirasjonen. Thor skrev raskt et forord om sin egen redsel i hoppbakken som liten, og sendte det til Gyldendal. Forlaget trengte ikke lang betenkningstid og et ja kom, sammen med 19.5 i stilpoeng for starten.

fra krigshelter til v-stil

Gotaas begynner med 2. verdenskrig, da hopping også var en form for motstandskamp. Man arrangerte hopprenn i det skjulte, og hoppere som Birger Ruud ble arrestert og satt på Grini blant annet fordi han nektet å delta i nazistenes konkurranser.

Boka avslutter rundt 90-tallet, da V-stilen introduseres. For om Wirkola er helten i historien, er kanskje Jan Boklöv litt skurken?

– Ja, altså, jeg prøver å ikke la personlige meninger skinne gjennom. Jeg har ikke noe imot V-stil, men ser du for eksempel på det bildet av Toralf Engan, som Wirkola også setter høyest, ser du jo at du kunne ikke hoppa noe penere enn det.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke