buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
Kayseri escort bayan
sirinevler escort beylikduzu escort atakoy escort sisli escort atakoy escort sisli escort sirinevler escort beylikduzu escort beylikduzu escort
ankara escort ankara escort bayan
15. okt
HEDMARKFISK: Ørret på 2, 8 kilo tatt under en stokkmaursverming i et lite vann sør i Femundsmarka.
 
Ørretkamp
Kjemper noen for ørreten? – Hadde det vært snakk om laks, så hadde pipa hatt en annen lyd. Det handler om kroner og øre, sier Lars Nilssen – som nå leverer boka «Ørret».

Publisert: 22.mar.2017 16:27
Oppdatert: 06.apr.2017 07:17

Han snakker om Hunderørreten. Om storørreten vi jakter på i Mjøsa. Men han snakker også om nasjonalfisken, og i den nye boka hans kan vi lese om fiskens historie i Norge fra midten av 1800-tallet og fram til i dag.

Se også: En fantastisk video som viser en storørret beite etter mygg på Mjøsa.

Lars Nilssen er en kjent person i norsk sportsfiskermiljø, men også for TV-publikum som har fulgt program som «På fisketur med Bård og Lars», fluefisketrilogien «Tørrfluelandet» og VGTV med «Lars og Lars Blogg TV».

– Visste du alt dette, eller ble du overrasket over noe?

– Jeg er jo grunnleggende interessert i forvaltning, ørret og fiske, og om noe er mitt livsverk så er det kanskje dette. Overrasket over noe? Jeg er overrasket over hvor mye vi har gjort for å finne mirakelfisken, iveren etter å finne den type fisk som egner seg over alt – og gjennom dette innføringen av ulike arter. Jeg hadde virkelig ikke sett for meg at det er gjort så mange forsøk, og at vi bare har kjørt på uten å ta et blikk tilbake og være mer selvkritisk.

Les vår anmeldelse av boka her

Det beste og verste

– Hva er det beste vi har gjort for ørreten, fra 1850 og fram til dag?

– Den eneste utsettingen av fisk som er vellykket, er kanskje Hunderørreten, et program hvor det ble satt ut fisk som ikke etablerte seg i elva, ikke konkurrerte med fisken i elva, men som gikk rett ut i Mjøsa. Fisken som ble satt ut var av riktig størrelse, den ble satt ut på rett sted, til rett tid. Den gikk rett inn i matfatet, til krøkla ved Vingnes, og startet sitt liv i Mjøsa.

– Og det verste som har skjedd?

– Det verste er nok det pålegg som ble gitt kraftindustrien, hvor det ble pålagt å sette ut enorme mengder ørretunger i forbindelse med kraftmagasinene på fjellet. Oslo Lysverker, eksempelvis, satte ut 400.000 ørretunger, shoppet inn på det frie markedet, og det danske markedet ble i stor grad benyttet. Hva det førte til, det vet vi vel egentlig ikke, men det er lett å forstå at fremmede arter raskt beitet ned livsgrunnlaget for den originale stammen.

– Du skriver om forsøk på å sette «Vänernlaks» i Mjøsa. Finnes det spor etter dette i dag?

– Nei. Men litt merkelig er det, at den ikke klarte å etablere seg. Det burde være gode muligheter for at den kunne klare seg.

Isluka

– Du skriver også om den såkalte «isluka» i Hunderfossen som kan hjelpe Hunderørreten ned igjen til riktig tid etter gyting. Du var selv til stede i 2011 da det ble gjort et forsøk på åpne denne på høsten, og det så ut til å fungere. Hvorfor tar det så lang tid for å hjelpe fisken ned igjen etter gyting, når vi vet at dette er et sentralt poeng?

– Det er et godt spørsmål. Men nå er det inne en søknad til NVE om å gjøre dette, og jeg regner med at det ordner seg. Men … Ja, det handler vel om penger. Hadde det vært snakk om laks, så hadde pipa hatt en annen lyd. Da hadde lukene stått på vidt gap fra første fisken kom til den siste fisken gikk. Det handler om kroner og øre. Det er ikke nok folk som kjemper for ørreten, ørretlobbyvirksomhet er ikke-eksisterende. Det er ingen som trykker på.

– Kompensasjonen for å drive kraftanlegget i Hunderfossen er at det drives et stort settefiskanlegg. Det har, som du selv påpeker, vært et program som gir tilbake fisk i Mjøsa. Men nå dominerer settefisk, kan det også bety at stammen degenereres?

– Viktig å være ydmyk

– Utgangspunktet for anlegget var tjue individer. Opphavsvinduet er lite, det er tatt utgangspunkt i få individer, og, ja, faren er der absolutt. Det er et trangt genetisk vindu. Og stammen blir da følgelig sårbar for innavl – og gjennom det også sårbar for sykdom.

– Kan vi som sportsfiskere hjelpe til? Settefisken er merket, bør vi sette tilbake fisken som ikke er merket?

– Det lureste er nok å sette tilbake villfisken. Som du sikkert har lest ut av boka, så mener jo jeg at det beste er om naturen går sin gang. Målet med kultivering bør være å sette naturen i stand til å ta vare på seg selv.

– Du sier at nittifem prosent av all ørret i Norge har sin opprinnelse fra menneskers inngrep. Er det i dag mulig å få original norsk ørret på kroken?

– Absolutt. I Mjøsa, for eksempel, som Hunderørreten. Og ørreten i en elv som Brumunda.

– Kan de ha blandet seg, villfisken og settefisken?

– Dette vet vi for lite om. Men med dagens viten og teknologi, så burde det gå an å finne ut av. På Hardangervidda, for eksempel, så er det vann hvor det er båret opp fisk fra vassdrag både østfra, sørfra og vestfra. Noen steder har de blandet seg, andre steder ikke.

– Hva nå? Hva skjer med ørreten nå?

– Det har skjedd radikale forandringer de senere år, gjennom EUs direktiver og naturmangfoldloven. Dette pålegger oss i større grad å legge til rette for at naturen skal gå sin gang. Men hva det vil føre til i praksis, ja, det vet jeg ikke. Men det er i dag mer restriktivt.

– Om du selv skulle velge et tiltak for å hjelpe ørreten, hva ville du velge?

– Jeg vil ikke velge ett tiltak, men generelt sett er det viktig å ha en mer ydmyk holdning, og ikke minst være føre var når det gjelder fiskekultivering.

– Behandle naturen med respekt?

– Ja, behandle naturen med respekt.

Brannfakkel

– Er boka «Ørret» et politisk innlegg?

– Jeg vet ikke, kan hende til en viss grad. Om det er et politisk innlegg, at jeg mener vi skal være med ydmyke i forhold til naturen, ja, så er det slik sett et politisk innlegg.

– Er det en brannfakkel i denne boka?

– Ja, det er det nok, når jeg eksempelvis påstår at norsk fjellørret stammer fra andre land, som Sveits, så ja, det vil nok være en brannfakkel. Men menneskers inngrep er bare en del av denne historien, klima er en annen – og har kanskje, totalt sett, en større betydning.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
Şehirlerarası evden eve nakliyat