20. aug
Susanne Sundfør: Spesiell dame, som går opp i sitt eget musikalske univers. Opplevelsen i Sagbladfabrikken i går er noe som mange kommer til å huske lenge.
 
Briljant elektropop
Publikum i Sagbladfabrikken ble overøst med elektronikk og en særegen, magisk stemme.

Publisert: 09.aug.2012 23:41
Oppdatert: -

Susanne Sundfør. Enten så elsker du henne, eller så hater du henne. Ingen veg imellom.

- Jeg elsker henne!, sier Marit Simonsen med hele sitt hjerte.

Hun finner nesten ikke noe ord som er riktig nok.

- Det er bare helt fantastisk. Jeg har fulgt henne over lengre tid, og nå er det tekno-wave som gjelder. Hun kler det, mener hun.

Unik sjanger

Flesteparten av de 450 tilhørere i Sagbladfabrikken i går var nok enig med Simonsen. Baren ble godt besøkt for å forsterke lykkerusfølelsen. Det er ikke til å stikke under en stol at damen er meget spesiell, men er seg selv. Det hun gjør med stemmen har en magisk tiltrekningskraft.

Den nyeste platen, «The Silicone Veil», ble utførlig presentert.

- Det er en veldig spesiell opplevelse, jeg har aldri opplevd noe slikt før på en konsert, sier Lise Berglund Evensen.

Hun har tatt turen fra Elverum med Ole Magnus Nyborg, og han er helt enig.

- Hun har en egen sjanger, som er vanskelig å beskrive. De som liker klassisk musikk kommer kanskje også hit, tror han.

Sjokkartet

Der hadde han rett, men om de likte det de hørte er en annen sak. Faktum er at flere eldre forlot fabrikken ganske tidlig i løpet. Og tenk deg: du har sittet hjemme og kost deg med Sundførs rolige ballader.

Konserten er en del av Festspillene, som har tross alt en klassisk profil. Sjokket kan ha blitt stort: meget høy musikk, bassen som får trebygningen til å riste på sine fundamenter, et spektakulært lysshow som forsterker det særegne i musikken; alt dette kan bli i meste laget.

Mørke toner

Men: den unge Sundfør vet tydeligvis hva hun vil, og står meget sterkt og sikkert i sitt uttrykk. Hun gir alt på scenen, og tilfører musikken uten tvil en merverdi med sin tilstedeværelsen.

Overgangen fra Øya med 6.000 publikummer til Sagbladfabrikken må ha vært stort:

- Vi er fremdeles i bakrus alle sammen, sa hun unnskyldende.

Selv om hun synes publikum var vel litt søtt, og danset kun på hennes anmodning, så gikk de fort i en transelignende tilstand.
Elektronikken førte an, mens celloen viste seg en kort stund. Mørk melankoli gjorde seg godt blant maleriene, og selv om fabrikken har sine utfordringer lydmessig så ble det en magisk opplevelse. For de fleste altså.
 

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke