22. aug
Nytt band: Dybdahl gorde stort inntrykk i Flagstadsalen, med en lyssetting som bygde flott under stemningen. Fra v.: Gard Nilsen, Thomas Dybdahl, Ole Morten Vågan ,Vegard Lien Bjerkan og Lars Horntveth.
 
Bød på kraftig kost
Det ble sterke saker da Thomas Dybdahl gjestet Hamar kulturhus med sitt nye band.

Publisert: 27.okt.2018 23:11
Oppdatert: 27.okt.2018 23:16

Melankoliker med den svevende stemmen fra Stavanger har gjort et genialt grep med å få med seg et knippe toppmusikere på sin norgesturné.

For den laidbacke holdningen på platene ble forvandlet i et energisk driv, særlig takket være bassisten Ole Morten Vågan og trommisen Gard Nilsen.

Konserten på lørdag ble dermed til tider hypnotiserende bra.

Seigt og energisk

Med et utvalg av nye låter fra den nye CD-en, og en del gamle favnet Dybdahl et stort spenn fra sitt repertoar, og laget en meget variert kveld.

Sentralt sto toppmusisering og spilleglede, hvor hver av de fem musikerne dykket dypt inn i låtmaterialet og fikk fram det beste. Å høre Dybdahl live ble dermed noe helt annet enn å sitte hjemme og høre på platene.

Konserten startet med fire låter som ble spilt i ett, og egentlig kunne Dybdahl gjerne har holdt på slikt gjennom hele konserten. Igjen var det en fryd å sitte i Flagstadsalen og kunne høre alle nyansene i spillingen. Og uten forstyrrende klapping eller kommentarer bygget musikerne opp til en herlig seig energi.

Dybdahls sang sto på ingen måte i forgrunnen, selv om den var flott og tydelig. Men uttrykket smeltet godt i det instrumentale, som fikk hovedfokus denne kvelden, noe som den toppmusiseringen fortjente i høyeste grad.

spenstig musisering

Fra starten av gjorde Lars Horntveth seg bemerket, ved å veksle mellom gitar, blås og synt. Men meste inntrykk gjorde han på steelgitar, som i «New York».

På «Still my body aches», en jazzy låt, bidro han med kule synth effekter. Her hadde Vågan byttet til kontrabass, som han trakterte like lett og svingende som elbass. Mange av låtene ble rett og slett båret av den energiske og til dels meget kjappe bassisten («Party like it’s 1929»!).

For ikke å snakke om Nilsen! Stødig, men først og fremst tight, sterk, myndig men leken på trommer. Soloen på «October Sound» kunne gjerne ha vart mye lengere! For en kraft denne mannen har!

Orgelet matchet på en måten selve sangen og Dybdahl sitt gitarspill. Dybdahls musikalske univers hadde virkelig godt av dette ypperlige samspillet.

Terningkast: 5

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke