19. aug
 
Hva som er ei dyr veske? 2.000, kanskje 
På Katta vandrer tenåringsjentene rundt med Louis Vuitton, Michael Kors og Marc Jacobs. Ungdom med knalldyre designvesker er slett ikke bare et storbyfenomen.

Publisert: 09.feb.2015 18:46
Oppdatert: 09.feb.2015 18:53

Hva som er en dyr veske? 2.000, kanskje, sier en av jentene vi møter i lunsjen på Hamar katedralskole. Fra den andre siden av bordet i kantina protesteres det. 2.000 er ikke mye. Absolutt ikke. 10.000 - derimot - begynner å bli litt.

Men det er jenter på Hamar katedralskole som har vesker som er langt dyrere enn som så. Ryktene sier at ei har veske til 16.000 kroner, som hun bruker på skolen.

Det er så mye at det blir lagt merke til.

Omkring oss svinser Louis Vuitton, Michael Kors og Marc Jacobs. Bildet er litt mer sammensatt enn det de nasjonale mediene har presentert fra hovedstaden de siste dagene. På Katta er det fortsatt en god del aldeles ordinære skolesekker å se, noen nøyer seg sågar med stoffnett, men den andelen som foretrekker eksklusive bæreanretninger har vokst seg overraskende stor. Uansett hvilken retning du vender blikket i katedralskolens matpause, vil du kunne se en veske av den eksklusive sorten.

Rundt bordet sitter Anita Kristiansen, Julie Jensen, Elisabeth Nesset, Stine Bjørnebye, Synne Kringsjaa og Ronja Reithaug. De er 17 år gamle, går andre året på videregående, og er godt utstyrt.

Anita har Michael Kors-veske til rundt 3.500 kroner. Synne sin Louis Vuitton koster noen tusenlapper mer. Nøyaktig hvor mye er hun ikke helt sikker på, men hun vet den er dyr. 5.000-6.000, kanskje.

- Jeg kjøper heller noen får dyre ting enn mange billige, sier Synne.Stine Bjørnebye har en Tiger of Sweden-veske til rundt 3.000.

De tre andre jentene har gjort mer nøysomme veskevalg. Sammenlagt gir de et ganske godt bilde av hvordan tilstanden er blant ungdom i Hamar.

- 3.500 kroner er mye, men det er en prioritering. Jeg har aldri kjent noe press fra vennene mine, eller følt at jeg må ha en dyr veske. Det er ikke sånn at det er de som har dyre ting som er kule. Men hvis du har penger, og har lyst til å kjøpe deg en dyr jakke eller veske, er det helt greit. Jeg blir litt lei av voksne som sier at vi det skaper et press for andre når vi kjøper dyre ting, men sånn er det ikke. Om du har veske til 800 eller 20.000 er det ingen som tenker over det. Det er ikke dét som betyr noe, sier Anita Kristiansen.

NRK og Tv2 har skrevet mye om dyre vesker den siste uken. Det startet med et par videregåendejenter i Sandefjord. Der må de legge fra seg veskene utenfor butikken om de skal handle i matpausen. Jentene var redd de skulle bli stjålet. Det er slett ikke bare på videregående de ekstravagante veskene har gjort inntog. Også på ungdomsskolen har de i enkelte miljøer klart å danke ut ryggsekken.

- Jeg tror det er flere i Oslo som bare får tingene sine av foreldrene. Alle vi har jobb, sier Anita, og samler samtykkende nikk fra hele forsamlingen. De jobber i klesbutikker og skobutikker på CC Stadion og Maxi.

- Når vi jobber selv, får vi mer perspektiv på hva ting koster. Jeg vet at jeg kanskje må jobbe fire vakter for å ha råd til en sånn veske. Det ligger en motivasjon i det også. Når man jobber, kan man unne seg ting, sier Elisabeth Nesset. To fluer i ett smekk, altså, arbeidserfaring og litt luksus i hverdagen. For det er ikke sånn at de tar veskene som noen selvfølge. De vet at de er ekstra fine. Det er som ei ved bordet bortenfor sier når hun hører hva det snakkes om: «Det er ikke noe vits med så dyr veske. Det blir bare yoghurtsøl nedi den uansett».

Sigrid Røe og Stina Sagheim er 16 år. De går første året på videregående. Sigrid har en Louis Vuitton. Den koster en god del tusenlapper. Stina har Michael Kors.

- Jeg har aldri følt at jeg må ha dyr veske. Dette er en fin veske jeg har ønsket meg lenge. Jeg har hatt den siden tiendeklasse. Det er stor forskjell på å kjøpe en dyr veske fordi andre har det og fordi du synes den selv er fin, sier Sigrid.Oppi har hun skolebøker, pennal og andre skoleting. Antakelig ikke hva det franske motehuset først og fremst så for seg at den skulle fylles med, men det ser ut til å fungere.

- Min er litt mindre, men det er plass til hybrid-pc i den. Det er ikke noe press for å ha dyre vesker, det er like mange som har vesker til 300 kroner, men kvaliteten er bedre på de dyrere veskene, sier Stina.De to jentene bruker også vesker som bare koster noen hundrelapper.

Kari Anne Lømo er lektor på Katta, og underviser i norsk og psykologi. Hun har fulgt med på sakene om tenåringsjenters luksuriøse vaner de siste dagene. Lømo opplever situasjonen som på Katta delt.

- Det er rom for å være forskjellig, men det er helt klart elever som kjenner på et press, sier Lømo.- Det er mange som har råd til å kjøpe seg dyre ting. Jeg opplever likevel at de er i stand til å ha et reflektert forhold til dette. Mange har sagt sitt om Oslo-jentene NRK og Tv2 har skrevet om sine prioriteringer de siste dagene. På Facebook har kommentarene haglet. Folk har bedrevet verbal fnysing av unge tenåringer, som har brukt opp konfirmasjonspengene sine Louis Vuitton. De har fått passet sitt påskrevet. Foreldregenerasjonen har også fått en god del verbale spark. Økonomer har latt kritikken hagle.

Det samme har kjendisstylisten Jan Thomas, som uttalte til Tv2 at «Mye penger og dårlig smak er en dårlig kombinasjon», og først og fremst tok for seg de estetiske problemstillingen. I neste vending etterlyste han skoleuniformer.Samtidig er det blitt holdt forsvarstaler. Psykolog Peder Kjøs setter spørsmålstegn ved hvorfor jenter må tåle mer kritikk fra omgivelsene for hva de bruker penger på enn gutter. Så lenge gutter kan kjøpe seg et snowboard til 15.000 uten at noen hever et øyebryn, må jenter kunne koste på seg en designveske også, mener han.

At tenåringsjenter tillegger seg noen dyre vaner er uansett ikke egentlig så fryktelig rart. De er oppfostret av foreldre som jevnt over har hatt det ganske greit. Som aldri har måttet dele grillpølsene på langs. Likevel er det ikke til å komme utenom av 14-åringer med Gucci virker litt råflott.

- Ungdom gjenspeiler den voksne kulturen. Det er in å ha dyrt utstyr. De dyre veskene ser man nok kanskje vel så godt på ungdomsskolen. På Katta er det større aksept, og de begynner å tørre å skille seg mer ut. Jeg har flere klasser hvor jeg ikke ser en eneste dyr veske. Vi ser både jenter med langt hår, hårbøyle og skjørt og dem med lilla hår og hullete strømpebukser. Det er bra. Vi er på Hedmarken! sier Kari Anne Lømo.Lektoren Lømo jobbet i Oslo mange år før hun kom til Hamar. Der var merkepresset betraktelig større, hevder hun.

- Jeg hadde elever som sparte til jakker til 8.000 kroner, mens jeg selv hadde fått penger av moren min til en som kostet 4.000. Jeg syntes 4.000 var dyrt nok ...

Rune Brakalsvålet er daglig leder hos Sajaco, en av de ledende grossistforetakene i Skandinavia innen blant annet vesker. De er organisert i Norsk moteforum, og har kontor i Kongsvinger. Brakalsvålet tror samfunnet må ta skylden for tenåringsjenters jag etter kostbare vesker.

- Vi lever i et samfunn med stort fokus på status og det å skulle vise seg fram. Vi er omgitt av merkevarer, som klær og biler. Dette er noe samfunnet selv, og foreldregenerasjonen, har lagt opp til. Arvingene følger i fotsporene våre, sier Brakalsvålet.Grossisten har ikke de dyreste merkeveskene. De ligger i et lavere prissjikte, med vesker til opp mot 2.000 kroner.

- I butikken vår i Kongsvinger er det en del som kommer innom på jakt etter statusmerker. Men det har vi ikke så mye, for salget av det er begrenset. Det ligger også en moral i det, hva man velger å ha i sin egen butikk.- Ungdommene sier de kjøper dyre vesker blant annet fordi kvaliteten er god?

- Jeg er enig i at kvaliteten kan være okay på disse veskene, men det er et dårlig argument. Hadde det vært sånn, skulle folk bare kjørt rundt i fete Mercedeser og Audier. Det er ikke sånn i dag. Du får vesker av like god kvalitet til langt lavere summer. Men det er jo slett ikke ulovlig å kjøpe disse varene! Det blir bare veldig feil i de tilfellene der ungdom på 12-15 år styrer familiens økonomi ut fra sine behov, sier Brakalsvålet.

Mari Rysst er forskingsleder hos Statens institutt for samfunnsforskning (SIFO). Hun har jobbet mye med temaene barn, kropp og utseende. Rysst er stasjonert i hovedstaden.

- Finnes det noen forskjell mellom veskepresset i Oslo og i mindre byer?

- Det vet vi ikke, annet enn det media rapporterer om fra ute i felten. Dette er nok like mye knyttet til klasser, sier Rysst.Hun peker på de kostbare veskene som en mote. Som et ledd i rekken av Ball, Buffalo-sko og MissSixty.

- Veskene er en mote, på linje med jakker, bukser og mobiler. Vi må se det i et sånt bilde. Så kan vi spørre hva som gjør at noen ting blir mer attraktive enn andre. Det handler om hvilke ungdommer som får definisjonsmakten i et miljø. De kan påvirkes av foreldrenes vaner, reklame, blogger og sosiale medier, for eksempel, sier Rysst.

De populære med definisjonsmakt velger hva som skal være toneangivende for de andre. Litt spesielt for veskene er det at de er av ulike merker. Moten er at de skal koste mange penger.

De seks 17-åringene rundt kantinebordet på Katta hevder at det skjedde noe da Høyer etablerte seg i byen, på CC Stadion. Høyer er den eneste butikken her i området som har flere av de dyre merkene. Hos Høyer forteller de at de har mange yngre kunder innom etter åpningen, uten at det er hovedmålgruppen deres.

- Kundegruppen vår ligger hovedsakelig i aldersspennet 25 til 70 år. Vi har to merker som er populære, Michael Kors og Marc Jacobs. Vi kjøper inn vesker for å selge til kunder som har råd til å handle hos oss, og det er alle velkomne til å gjøre, sier Anders Sødahl ved Høyer Hamar.

Det er forresten slett bare ikke veskene tenåringsjentene på katta har som er dyre. De har lagt noen tusenlapper i solide vinterjakker også. Canada Goose-jakker, med dun fra and og pels fra prærieulv.

Anita, Julie, Stine, Synne, Elisabeth og Ronja, mener smerteterskelen for hva en jakke kan koste ligger høyere enn for vesker.

- Det blir annerledes med jakker. En jakke er en jakke, slår Ronja fast.

- Det lønner seg å kjøpe en jakke som er dyrere. Jeg brukte 5.500 på denne. Før kjøpte jeg ny vinterjakke hvert år, men denne har jeg hatt i to-tre år nå. Det er flere som har dyre jakker enn dyre vesker. Vi ser ingen her med jakke fra Cubus. Goose'n min kan jeg ha til jeg blir voksen, sier Anita Kristiansen.

Canada Goose og Parajumper-jakkene er ifølge jentene egentlig det eneste som funker når kulda biter skikkelig. Sånn sett er det litt forunderlig at de velger å kombinere det med ankelsokker og tøysko, men la gå ...

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke