23. aug
Vakkert, men: Ringsakeroperaens «Tryllefløyte» er en flott, men blandet opplevelse. Her er Tamino (Ole Morten Velde) med Dronningens damer (f.v. Anna Sundström Otervik, Gro Bente Kjellevold og Vibeke Kristensen).Foto: Fredrik Hubred Hagen
 
Delvis fortryllende
Ringsakeroperaen lykkes ikke helt når de krydrer «Tryllefløyten» meta-humor og slapstick.

Publisert: 11.nov.2014 23:52
Oppdatert: 12.nov.2014 06:55

I Ringsakeroperaens moderne vri har handlingen blitt lagt til et teatermiljø, hvor vestkant-prinsen Tamino skal befri Tamina fra en tilsynelatende ond regissør.

SE bildegalleri her!

Finurlig, men forvirrende

Veien fører han til Sarastros «Tempelteater», hvor de finurlig nok er i ferd med å øve inn sin egen versjon av «Tryllefløyten». Eksperimentelt og annerledes, jo visst, men denne meta-tilnærming har sine bristepunkter. Noen har sett et behov for å påminne publikum kontinuerlig om at det er et stykke i et stykke, og at ikke noe er på ekte. Illusjonen brytes ikke av det alene, men regissørens ønske om «komisk» bakspill under selv plot-drivende og lidenskapelige duetter er underlig. All ære til Lars Eggen (Papageno) og Ole Morten Velde (Tamino) som klarer å beholde fokus og innlevelse i havet av flau slapstickkomedie og andrerangs revyhumor. Noen av påfunnene er utvilsomt morsomme, men frekvensen av dem øker til det rent sagt ut bare er forstyrrende. Kan det være at regissøren er usikker på at aktørene klarer å formidle stykkets humor på egen hånd?

Sterke soloprestasjoner

I tillegg til Eggen og Velde må man nevne Jens-Erik Aasbø, som gjør en fantastisk jobb i rollen som «regissøren» Sarastro. Den herlig sleske Monostatos er også en glimrende karakter, og Jan Erik Fillan fyller rollen ut til hver minste krølle. Lise Granden Berg i rollen som Pamina fortjener også hederlig omtale, i likhet med Tanja Leine (Papagena), som stjeler alt fokus når hun er på scenen. Tjenerne av Nattens Dronning er også et av flere høydepunkter.

Allikevel; om synderen er teatersalens akustiske egenskaper eller solistene er uvisst, men første akt har enkelte steder hvor lyden slukes. Kanskje ikke veldig irriterende, men det merkes.

Magiske omgivelser

Scenograf Sunniva Bodvin har gjort en fantastisk jobb. De geniale flerfunksjonsmodulene forvandler scenen fra det ene praktverket til det andre. Kostymedesigner Anna Gotaas og maskør Maren Trogstad fortjener også rikelig med applaus. Hadde deres prestasjoner vært toneangivende for hele produksjonsapparatet, hadde stykket vært fortryllende. Nå er det tidvis meget bra, men ofte litt forstyrrende.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke