22. aug
 
Den forsvunnede
Denne novellen er skrevet av Sofie (12) ved Solvang skole, i forbindelse med HAs påskekrimkonkurranse 2019.

Publisert: 08.apr.2019 13:36
Oppdatert: 08.apr.2019 13:50

Amelia løp livredd nedover gaten. Natten var iskald og Amelia kjente gåsehuden spre seg og svetten renne nedover ryggen sin. Hun var altfor redd for å sjekke hva som var i vente over hennes høyre skulder. Amelia var så varm og svimmel, så hun måtte bare stoppe.

Fire timer tidligere hadde Amelia kom hjem fra sin bestemor i Thailand. Amelia skulle legge fra seg bagasjen og deretter sove hos Stella, sammen med Stella, Ellinor og Katarina. Stella sitt soverom var hvitt og hadde en rød skinnstol og hun hadde en svart, stor dobbeltseng. Alle kom rundt klokken 21:00, og Amelia kom sist.

LES OGSÅ: "Ringens hemmelighet" av Erle Bevolden

Amelia hadde diamantblå øyne, platinablondt hår. Hun var lederen i gruppen. Amelia var den populære jenta som enhver gutt ville vært sammen med. Stella var helt annerledes, hun var en mer smart jente, som er flink på skolen, med brunt hår og brune øyne.

De sovnet klokken 02.00, bortsett fra Amelia, selvfølgelig. Så rundt klokken 02:30 gikk hun for å møte en eldre gutt, men den eldre gutten møtte ikke opp. Etter en halvtime begynte hun å gå hjem til de andre jentene. Det var da hun hørte skritt bak seg.

Hun lette, men så ikke noe. Det var mørkt i Hamar sentrum. «Så stille,» tenkte hun. Hun gikk ved siden av en lekeplass. Husken begynte å flytte på seg og plutselig hørte hun noen hviske i øret hennes "kom og lek med meg, Amelia".

Hun løp livredd nedover gaten, hun følte at gåsehuden spre seg og svetten rant nedover ryggen. Amelia var for redd for å sjekke hva som ventet henne over hennes høyre skulder. Hun kjente pusten til personen bak seg i nakken og som trengte seg til halsen hennes. Hun følte at hun ble kvalt og fikk problemer med å puste. Amelia var så varm og svimmel, så hun måtte stoppe da hun var 100 meter fra huset sitt.

LES OGSÅ: Intervjuet med krim-jentene

Neste morgen våknet jentene, men det var ingen Amelia i Stella sitt soverom. De begynte å lete. Etter at de hadde sett gjennom hele byen i noen timer, ringte jentene politiet. Politiet fant heller ikke noe.

Etter en stund med anonyme tips og mye etterforskning som ledet ingen steder, besluttet politiet å lukke saken. Jentene prøvde lenge å finne spor selv, men alt førte bare til spørsmål kun Amelia kunne svart på. Nå trodde nesten alle at hun var død, selv hennes venner hadde begynt å akseptere at hun kanskje var død. Katarina, Stella og Ellinor bestemte seg for å avslutte alt av Amelias etterforskning og ha en begravelse.

Jentene var hos Stella da fru Dybdahl banket på døren og spurte om de ønsket å være med å planlegge Amelia sin begravelse. "Dere jentene var veldig viktige for Amelia, og dere hadde god kontakt. Vi betaler alt, men det hadde vært fint om dere kunne holde en tale og fikse bilder og dekorasjoner?" "Ja, vi kan ta hånd om det," avbrøt Ellinor. Ellinor var en liten jente med et stort hjerte. Hun hadde tatt piano timer siden hun var 5 år gammel, og i begravelsen sang og spilte hun en sang for Amelia som hun hadde skrevet selv.

Etter begravelsen gikk en politimann til jentene og sa "Hei, jeg heter Cornelius Carlsen, og jeg er politidetektiv i Amelia Dybdahl dødsfall." Stella svarte overrasket: "Vi trodde saken var avsluttet?" "Har ikke dere jenter hørt det? Amelias død er ikke lenger bare et dødsmysterium, det er nå en drapsetterforskning» svarte Cornelius . Jentene ble sjokkert, og noen sekunder etter at Cornelius forlot jentene, fikk alle en melding: "Jeg vet hva som skjedde, den kvelden:) – NN."

LES OGSÅ: "Mordet i Moelv" av Amina Ringstad Wiik

Ellinor, Katarina og Stella sto helt stille og ingen klarte å si noe, de sto bare og så på hverandre. Etter at de har stått der en stund, begynte de å snakke om hvem som kunne ha sendt en sånn melding. De bestemte seg for å gå hjem til Katarinas kjæreste, Scott. Han var en god hacker, og han gikk it-utdannelse på høyskolen. Katarina og Scott hadde hatt et forhold siden deres første år på videregående.

De banket på døren, og Scott åpnet. "Hei, kan du hjelpe oss med å hacke et ukjent nummer?" spurte Katarina. "Sikkert" svarte Scott. Etter hvert poppet det opp en adresse på Scotts datamaskin. Katarina kjente igjen adressen. "Det er ikke langt unna Hamar", sa hun, "Det er en leilighet på Ridabu," tilføyde Ellinor. "Hva venter vi på, la oss gå!" "Jeg lar ikke dere jenter gå alene" sa Scott.

Stella kjørte dem alle til leiligheten som lå rundt 10 minutter unna. Når de var veldig nærme, så Scott på datamaskinen sin, og sa at han fant ut hvilket rom signalet kommer fra. Katarina spurte hvilket rom. "261" svarte Scott. Katarina, Stella, Ellinor og Scott skulle til å banke på døren, men en person gikk ut av rom 261. De løp rundt hjørnet. Og de ble alle sjokkert når de så hvem som kom ut av rommet.

LES OGSÅ: "Krim" av Kaja Jensvoll Bjerkelund

Det var Ellinor sin kjæreste. Dylan så Ellinor og de andre og spurte: "Hva gjør dere her?" Ellinor svarte nervøst "Vi skulle spørre deg om å se en film med oss, hos Stella." Stella sin kjæreste Toby var med dem. De så på Conjuring 2 som var en veldig skummel film. Ellinor var veldig redd for at Dylan skulle gjøre noe mot henne og vennene. Senere på natten fikk jentene en melding. "Det er ikke så enkelt - NN."

Jentene så på hverandre seriøst og forsto nå at det ikke kunne være Dylan. Han spurte "hva er det som egentlig skjer," og jentene fortalte ham alt. De hørte noe utenfor vinduet og gikk ut for å sjekke det ut. De så noen løpe, og denne personen mistet skjerfet sitt. Stella plukket opp skjerfet og sa: "Dette ser ut som …" "Amelias" Kate avbrøt.

De løp så fort de kunne etter denne personen. Det var mørkt, så de så ikke hvem som løp foran dem. Alt de kunne se var at denne personen hadde en svart hettegenser. De fulgte etter personen til en gravplass, men personen forsvant.

Gravplassen lå i total stillhet, det var kaldt, men de kunne høre vinden ule. Gruppen så etter mysteriepersonen og oppdaget noen som satt foran Amelias grav, og la en hvit rose på den. De stoppet rundt 5 meter fra Amelias grav. Personen snudde seg rundt, tok av hetten og sa: "Jeg har savnet dere".

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke